At så mye lidelse kan gi så mye glede!

Nå snakker jeg om Boken om Blanche og Marie av Per Olov Enquist. Den handler om lidelse, kjærlighet, død og sorg. Og den var en glede å lese. Noen ganger – ikke ofte - får jeg lyst til å sammenlikne litteratur med musikk. Dette er en slik bok. Blanche Wittman var pasienten til den verdenskjente nevrolog Jean Martin Charcot. Hun levde 16 år på Salpetrieresykehuset i Paris på 1800-tallet, hvor hun ble brukt for å demonstrere sin hysteri for studentene under Charcots forelesning. Hun var den store stjernen for å si det slik. Siden utviklet hun et kjærlighetsforhold til sin lege og ble frisk da han døde. Og her har du det berømte maleriet av Blanche. Og så begynte hun å arbeide for Marie Curie. Hun måtte amputere de fleste av sine lemmer på grunn av for mye befatning med radium og endte til slutt i en kasse med hjul. Hun beholdt en arm slik at hun kunne skrive til det siste. Blanche og Marie ble nære venner. Marie hadde et forhold til en gift mann etter at Pierre døde, og kompromitterte seg siden med å skrive et brev til elskeren som ble offentliggjort. Da dette kom det svenske akademiet for øret ble hun bedt om ikke å komme til Stockholm for å hente sin andre nobel-pris som hun da nettopp hadde fått. ”Skandalen” setter også fart i den almene antisemitisme.

Per Olov Enquist (garantert riktig stavet) prøver gjennom brev og dagbøker å finne svar på de store spørsmål rundt deres liv. Hva er egentlig kjærlighet? Han lever seg inn i Blanche og Maries liv og lider med dem, som for eksempel med Marie når hun skriver sitt famøse brev. Han trekker også paralleller til sin egen oppvekst i Västerbotten. Den som leser boka må finne seg i en fortelling som ikke er kronologisk, men dvelende og utforskende.

Fra det rike persongalleriet i boka plukker jeg ut disse:
Jane Avril eller Jeanne Louise Beaudon
Også en pasient som siden ble Toulose Lautrecs modell. Hun besøkte også Blanche og Marie. På denne linken finner du også et bilde.
Paul Langevin (Maries elsker)
Eusapia Palladino (et medium som både Pierre og Marie var vitenskapelig opptatt av)

Per Olov Enquist er en mann som ikke bare blir fascinert av kvinner men også har respekt for kvinner. Det får meg også til å tenke på Ingmar Bergman. Bare les hans berømte selvbiografi Lanterna Magica. Eller for ikke å si vår egen Alf Prøysen.

Boka ble nominert til den svenske Augustpriset men vinneren ble en annen. De har jammen meg mange gode forfattere i Sverige!