En autist skriver bok

Ja ikke i virkeligheten da men i boka Den merkelige hendelsen med hunden den natten av Mark Haddon er det en 15 år gammel autist som forteller om seg selv. Forfatteren har løst det slik at Christopher skriver bok på oppfordring av læreren. (Men selvfølgelig er det en forfatter bak som styrer, man skjønner jo at det ikke er en autist som skriver på ordentlig!) Dette grepet har jeg vært inne på før.

Boka minner meg på en bok av Kim Fupz Aakson som heter Livet er hva man gjør det til. (For tiden bare utlånt av tre personer på Deichman. 2 eksemplarer skulle vært levert for 5 år siden, får håpe bøkene gjør nytte for seg der de er havnet). Her er jeg-personen en 19-åring med en forkvaklet virkelighetsoppfatning. Boka er skrevet med mye svart humor.

Begge disse bøkene passer også inn i problematikken hva er en ungdomsbok og hva er en voksenbok. Livet... ble lansert som en ungdomsbok, men kunne vel like gjerne vært en voksenbok. Hunden (gidder ikke å skrive hele tittelen hver gang, men akkurat i dette tilfellet hadde det jo unektelig gått like fortere enn å skrive denne parantesen. Kunne også ha brukt ctrl c og ctrl v hvis ikke dette hadde vært et mac-tastatur. Da bruker man apple – tasten. Og dette viser hvor lett påvirkelig jeg blir av det jeg leser) har fått pris både for voksenbok og ungdomsbok. Nå skal jeg gjøre litt nødvendig linkearbeid før jeg fortsetter. Vedkommende som oppfant html og linking og alt det der var ikke dum!

Puuhh! Linkearbeidet er unnagjort! Det hadde gått brillefint hvis ikke vår bredbåndleverendør hadde spilt meg et lite puss! Man kan jo ikke stole på noen lengre!

1/9:
Jeg la fra meg boka med et smil om munnen. Hadde jeg ikke allerede gjort unna alt linkearbeidet så hadde jeg skrevet ”En trivelig autist” i headingen.

Dette er en fantastisk lærebok i hvordan en autist tenker. Boka viser at man skal være ydmyk overfor de som er annerledes, og at ting kan tolkes og oppfattes på helt forskjellige måter. Det er nødvendig å være tålmodighet, ha tid og å kunne lytte.

Jeg tipper forfatteren har sett filmen Rain man med Dustin Hoffman; jeg-personen i denne boka er også et matematikkgeni, og er fantastisk på logisk tenkning. Han tar alt bokstavelig, og forstår ikke ironi.

Det er også en fin skildring av et far- sønn - forhold.

Og boka viser hvor viktig det er at vi ser hverandre. (Nei Christopher, jeg mener ikke å ha godt syn, nå mente jeg i overført betydning! Du får få din tålmodige lærer Shioban til å forklare deg)!
Og så sier den noe om hvor kjedelig det hadde vært på denne jorda hvis alle hadde vært like ”normale” og ”funksjonsfriske” og ”velfungerende” A4-mennesker !