onsdag, desember 20, 2006

Bellman

var en trivelig kar. I alle fall i følge denne boka. Dessuten var han (svært) glad i det sterke. Fukta din aska kom ut første gang i 2002 på svensk og i 2003 på norsk. Dette intervjuet i Aftenposten viser at forfatteren identifiserer seg veldig med denne svenske nasjonaldikteren.

Bellman ble født fattig, levde på krita og døde fattig. Han vant stor anerkjennelse og ble berømt (og beryktet) allerede i sin samtid. Altså uten at dette hjalp på økonomien. Han hadde et stort komisk talent allerede fra barndommen og ble kongens hoffpoet (og narr). Kongen var Gustav III, svaklig, dekadent og grådig. Forfatteren skildrer Bellman helt fra fødselen og til hans sjel forlater denne verdens jammerdal. Vi kommer nær inn på personen, antakelig fordi det er Bellman selv som forteller.

Vi får også en detaljert skildring av livet i Stockholm på 1700-tallet, gater, branner, stank, pest, kolera, sjørbuk og andre sykdommer, offentlige henrettelser, fattighus og bordeller. For de som har et forhold til Stockholm må boka være ekstra interessant.

Det er nok også en fordel å kjenne tekstene hans godt, her treffer man både Fredmann og Ulla Winblad og andre personer og vi får bakgrunnsstoff.

Boka er laaaang og detaljert, og godt skrevet- det er ikke det – men kanskje litt lang hvis du ikke er helt hekta på Bellman og på denne perioden. (1740 – 1795). Bellman ble altså 55 år gammel. Jeg hoppet litt her og litt der –i alt ca 200 sider kan jeg tenke meg av over 480. Det gikk kjempefint.

Her har du en supert nettsted om Bellman og hans tid. Og der finner du to midifiler fra Fredmans epistlar. Nemlig nr 72 og nr 21. Skikkelig generøst! Tolket av Thord Lindé som også har laget websiden. Dessuten video!

I Sverige forteller ungene Bellmanhistorier. I følge svenske wikipedia har ikke disse vitsene noe med Bellmans liv å gjøre men etter å ha lest boka lurer jeg nå litt. Her har du noen eksempler på Bellmanhistorier.

På norsk finnes det to bøker av Ernst Brunner for voksne. Den andre er om Edith Södergran.

PS: (Sorry, klarte ikke å unngå å Pese denne gangen heller). For en gave det må være å kunne få andre mennesker til å le! Bellmann kunne få folk til å le på seg kolikk! Ernst Brunner har også lært seg noen av Bellmans kunster.

Ingen kommentarer: