lørdag, juli 01, 2006

Er fotball kunst

er det store spørsmålet på kultursidene om dagen. Og nå skal jeg gi mitt bidrag!
Bøker først: her kommer 3 gode fotballbøker:
Tribunefeber av Nick Hornby
Nick forteller om sitt liv som Arsenalfan, fra en tid Arsenal gjorde det ganske dårlig i den engelske ligaen. Om fotball og supportere som fenomen. Og om gleder og tragedier. Og om å forstå det ubegripelige, eller snarere heller å akseptere det uforståelige som fascinasjon av fotball.

Kjærlighet og fotball av den indiske forfatteren Nalinaksha Bhattacharya

Handler om en ung jente som tvangsgiftes og overlever - takket være fotball. Heldigvis skrevet med mye humor av en innside inder! Boka minner litt om filmen Skru den som Beckham, som handler om en indisk jente som bor i England, og som er et stort fotballtalent, men ambisjonene passer ikke helt med foreldrenes planer... En del svakheter men massevis med humor!

En perle av en bok er denne:
Gutten som ville være en av gutta av Lars Saabye Christensen. En fotballbok uten egentlig å være en fotballbok men med masse fotball likevel. Otto går rundt i en sommervarm Oslo på jakt etter baner å spille på. Han er den dårligste på laget men får lov til å være med fordi mora hans vasker alle draktene. Otto gjør ikke alltid de smarteste tingene men er en trivelig outsider. Han mister buksa når han er ballgutt på Bislet men i siste kapittel må han være med fordi det er ikke nok spillere på laget.... Slutten er åpen men selvfølgelig scorer han. Forfatterens beste bok, skrevet før bøkene hans ble så lange.... Boka er også filmet med manus av forfatteren, men den kommer ikke opp mot boka.

Beste fotballsang; Heysel stadion av gruppa Savage Rose, som forøvrig er en av mine favorittgrupper. Sangen handler om den store tragedien i Brussel hvor 39 mennesker ble drept.

Beste fotballfilm
er Fotballmunken som handler om en svært ung gutt i et tibetansk kloster som har helt dilla på fotball og gjør absolutt alt som står i hans makt for å se VM-finalen på TV. Hva er fotball spør "sjefsmunken" "nestledermunken".
- "To nasjoner som sloss om en ball"


I dag 1 juli er det to kamper på TV; kvartfinalen England - Portugal og Frankrike – Brasil seinere på kvelden. Jeg velger den siste, det får være grenser tross alt... Det er forskjell på å ha dilla og være helt gæern.

Mine fotballhøydepunkter

1) Finalen Italia- Brasil i VM i 1994. En uhyre dramatisk kamp som ble avgjort med straffekonkurranse. Roberto Baggio brente en straffe, og skjøt 20 meter over mål. Men det var han som hadde fått Italia til finalen, og ble kalt ”frelseren” men er egentlig buddhist.

2) Under motto ta ballen og ikke mannen må jeg vel ta med da Rekdal tok straffen og Norge slo Brasil i gruppespillet i VM i 1998. Jeg satt sammen med 2 fjortiser og hylte og skreik. (Norge gikk ikke videre fra gruppespillet)

3) Da Vålerenga måtte slå Sandefjord i tippeligaen for 2 år siden for å unngå nedrykk. For en dramatisk kamp med mange skåringer, 7 i alt så vidt jeg husker! Spilllerne ga alt og mere til.

Fotballspillere
1)Roberto Baggio. En gudbenådet fotballspiller.
2)Erik Thorstvedt, flink, kjekk, klok, antihomofob.
3)Maradonna, fordi han viser at også de største er bare mennesker.
4)George Best; se over. (Han drakk seg i hjel men ble en levende legende)

Fotball pluss og minus

Pluss:
Dramaturgien fra avsynging av nasjonalsangene til the bitter end. Og hvis kampen attpå til må avgjøres med straffer er det bare stort! Stor underholdning!

Spenninga med det uforutsigelige! Det går skjelden slik man tror. Stjernene innfrir ikke og Waine Rooney blir sendt av banen. (Håper Peter Chrouch som nettopp kom inn scorer!)

Sannhetens øyeblikk : Der og da skjer det. En brøkdel av et sekund, en stakkars millimeter fra fortvilelse til ekstatisk lykke! Dette skjer aldri ved skriving for eksempel, der er det alltid muligheter til å gjøre om igjen. Hvis du da ikke skriver rett inn i for hånd, slik som Anne Frank da hun skrev dagbok. Da er det direkte forbindelse med papiret. Eller de som skrev i runer eller hieroglyfer i stein. Men de hadde jo litt bedre tid.

Og så er jo mannlige fotballspillere skikkelig søte når de står og holder seg for tissetassen når de danner mur. Og småknuffer akkurat slik som unga gjør i barnehagen...

Minus:
En homofobisk bransje! Bare tenk på Kjetil Rekdal og Åge Hareide, selveste landslagtreneren. Konklusjonen må bli: En idrett som utelukker på grunn av seksuell legning er en dårlig idrett.

Siste:
Sjekket Aftenposten.no En ny dramatisk kvartfinale er over! Portugal vinner 3-1 etter straffekonkurranse! England vinner ikke VM denne gangen heller!

Aller siste:
Da stoppet det opp for Brasil; Frankrike går videre til semifinalen, og for tida er man jo litt Frankofil...

Jeg forsvarer Zidane

Ingen kommentarer: