Klassebesøk

Ikke særlig hipt! Temmelig traurige greier! Klassebesøk! Hæ hææ! For en heading! Der falt vel minst 50% av mine mer eller mindre trofaste lesere fra.

Innimellom Ari Behner og Svingenarner fant jeg denne artikkelen i lørdagens Aftenposten. Deichman på Torshov har 20 klassebesøk i måneden, og så vidt jeg kjenner forholdene er det én bibliotekar som gjør denne jobben. Nemlig Ranveig Gjerde. Hun leser 8 – 10 nye bøker i måneden som forberedelse. (Herreguuud. Jeg håper ikke hun gjør dette på fritida si!)

Flere klasser får altså tilbud om å komme en gang i måneden. Det kalles adoptivklasser. Enkelte klasser har hun fulgt gjennom hele barneskolen. Nei da, nei da! Dette er ikke noe nytt. Men neppe mange bibliotekarer som har hatt flere klasser enn Ranveig eller har holdt på like lenge. Det geniale med denne metoden er at det er enkelt, og det er gratis Og som det kommer fram av artikkelen: det gir fantastiske resultater! Det handler også om noe så elementært som å gi unga tid til å lese.

PS : Ranveig er omtrent like gammel som meg, og vært barnebibliotekar like lenge. Det gir trøst til en bibliotekar som lurer på om hun begynner å bli for gammel for yrket. (Nemlig meg).

PS 2: Nei da! Vi oldiser er ikke så hippe men vi er utrolig greie. (Prøver i hvertfall!)

PS 3: Jammen skal jeg tipse NBU om Ranveig som neste prisvinner av NBU-prisen. Jeg antar at vi prisvinnere har en ekstra tyngde som forslagstillere. Hvis ikke NBU-juryen leser dette skal jeg nok sende en mail!

PS 4: Deichman Torshov er en fantastisk filial. De er blitt kåret til årets bibliotek og de har vært tungt inne i prosjektet Det tilgjengelige bibliotek. Og de har jobbet med jentegrupper bestående av innvandrerjenter. Det var det Marit Hallen som drev med. Med mere! De gir seg aldri!

PS 5: Da jeg begynte å jobbe på Deichman for over 20 år siden måtte alle barnebibliotekarer ha klassebesøk. Enten vi ville eller ikke. Det var i det hele tatt ikke noe spørsmål. Og det lærte vi fantastisk mye av. Alle klasser skulle bli invitert to ganger i løpet av skoletida.

PS 6: Jeg regner med at jeg har hatt sånn ca 1000 klassebesøk. De aller fleste engangsbesøk, men også adoptivklasser. Min påstand er at ett klassebesøk uten oppfølging er ganske bortkasta. Skal det gi resultater må man gjøre slik som Ranveig gjør på Torshov.

PS 7: Nå tror dere kanskje at jeg var dårlig på klassebesøk, men jeg fikk faktisk ganske gode tilbakemeldinger. Men altså med liten effekt.

PS 8: Holmliaprosjektet som noen av oss fremdeles husker fra midten av 80-åra viste også at det kun var de gjentagende besøk som virket. Noe også undersøkelser i kjølvannet av dette prosjektet bekreftet. Holmliaprosjektet foregikk lenge før ”all den derre internetten”, likefullt gir et søk på google 11 treff.

PS 9: Litteraturformidling i skoleregi har lav kulhetsfaktor men det er nå engang der man treffer alle barn og unge. Og der er unga store deler av dagen enten de vil eller ikke.

PS 10: Det var på grunn av alle klassebesøkene vi ble pådytta enten vi ville eller ikke at barne- og ungdomsbibliotekarer tilegnet seg bokkunnskap. Hakk’e koste offentligheten 5 øre.

PS 11: Er forresten enig med Arne Svingen og Widar Aspeli om at man må bruke forfattere på en ordentlig måte i forbindelse med forfatterbesøk. Lærere! Ikke hardstapp hele gymsalen for å få mest mulig ut av penga. Heller mye til noen enn et misslykka besøk til alle. Og SØRG for å være forberedt! (Aftenposten hadde virkelig slått på stortromma med hensyn til formidling for barn i lørdagsnummeret)

PS 12: I gamle dager var Torshov filial i Soria Moria-bygningen. Og der befinner seg nå en annen filial;nå under Nationaltheateret, nemlig Torshovteateret. Og jeg har faktisk bodd i en av høyblokkene ved Sandakersenteret der Torshov filial ligger nå. Men før filialen ble flytta. Men nå begynner jeg å bli mer enn lovlig selvopptatt!

PS 13: Jeg tror jeg gjør ny bloggrekord på denne bloggen når det gjelder PS-er.

PS 14: Men det siste PS-et skal være : SI ETTER MEG ALLE SAMMEN : NBU-PRISEN TIL RANVEIG NÅ! (OK, til neste år da!) Ellers gir jeg tilbake prisen til NBU. Haha, det var vel litt av en trussel det! Jeg skal i alle fall gjøre mitt beste! Har forresten et forslag til NBU-prisen 2008 og! Det skal jeg jammen komme tilbake til....