Flammeslukerne

David Almond har jeg et litt blandet forhold til. Det betyr at bøkene ikke er helt i min gate. Den første boka som kom ut på norsk het Gåten Skellig som handlet om en fallen engel (!)Han tar ofte utgangspunkt i engelsk virkelighet. Og så fletter han inn fantasi og mystikk og (stygg)romantiske ( nytt ord?) elementer. Men jeg liker som regel begynnelsen i bøkene hans best. Men det er meg. Jeg ser jo at det er bra litteratur. Så nå skal han få en ny sjanse.

Og jeg kan jo ikke bare ha bøker i biblioteket som jeg selv liker. Spesielt ikke siden jeg er den i landet som bestemmer hva blinde og lesehemmede barn og unge skal lese! Disse litt skumle realiteter skal jeg jammen blogge om en gang!

Mer kommer.I mellomtida kan du jo lese forlagsreklamen.

23/09
Og dette var den beste boka av forfatteren til nå.Rett og slett dritbra! (Unnskyld det litt uakademiske uttrykket!) Det historiske bakteppet er Cubakrisen i 1962. Og forfatteren får fram med all ønsket tydelighet redselen i befolkningen når det står på som verst.
Stedet er en liten landsby utenfor Newcastle, Keely Bay. Jeg-personen Bobby er en gutt på 12. Faren er alvorlig syk. Bobby har et godt hode og skal begynne på en autoritær skole i byen. Som en av de få fra arbeiderklassen. Flammeslukeren er en forsoffen fyr som aldri kom seg etter krigen og som livnærer seg på enkle triks og kunster. Og får stor betydning både for Bobby og hans venner. Andre ingredienser er kamp mot urett og undertrykkelse. Kjærlighet og solidaritet. Mykje lys og varme og joa visst er det romantisk men dette gikk rett i fletta på meg! Og det gode seirer. (Dette uttrykket har jeg brukt farlig mange ganger; men et søk i NLBs base viser til min store lettelse at jeg har brukt det bare tre ganger før når jeg har katalogisert b&u-bøker. (Til en orientering for alle i katalogiseringsbransjen: på NLB legger vi innholdsnotene i et søkbart felt, nemlig 520-feltet.))
Keely Bay er et imaginært sted, men forfatteren har vokst opp på et sted som likner og bor selv i Newcastle. Også hans far kjempet i Burma slik som faren til Bobby. Men i motsetning til Bobby hadde Almond en drøss med søsken.

Forfatteren var er selv født i 1951 og under Cubakrisen var han 11 år, ett år yngre enn hovedpersonen. Selv var jeg ni år Cubakrisen, husker ingenting (ble jeg skjermet?) men Kennedy var alltid den store helten og kommunister var noe fæle greier. (Men det ble da folk av meg og, eller hva veit nå jeg om det....)