The loneliness of the long distance runner

Mens jeg satt og så på EM i maraton (Viva Italia!) begynte jeg å grave fram alt jeg husker om løping i litteraturen

Klassikeren:
The loneliness of the long distance runner av Allan Sillitoe. Det er to bøker av denne forfatteren som er oversatt til norsk, men underlig nok ikke denne.

Fransk åpning av Vigdis Hjorth
Neppe forfatterens beste, men hovedpersonen er altså en kvinnelig mosjonist på maratonnivå, og man finner mye om løping i boka. Vigdis Hjort er selv en habil halvmaratonløper, en tid på 1 t 45 min er ikke dårlig av en mosjonist!

Per Knutsen skriver om en bibliotekar i 40 årene som også driver med denne hobbyen i boka Høytrykk. Derfor ble jeg litt interessert i boka, men kunne dessverre ikke helt identifisere meg med henne. Blant annet beveger hun seg aldri inn i bibliotekets barneavdeling.(!) Hun driver altså også med løping, men ikke mer enn en halv time om gangen. Med et så beskjedent grunnlag er det fysisk umulig å løpe forbi unge løpende menn i 20-åra, herr Knutsen! Her burde forlagsredaktøren grepet inn. En annen ting som gjorde at jeg fattet interesse for boka var at bibliotekaren faktisk begår et mord - riktig nok i selvforsvar. Alt som kan forandre på bibliotekarmyten mottas med takk! Men det var vel det som var noe av poenget - at selv en forsiktig bibliotekar kan drepe! (Eller noe sånt).

Og så må vi begynne å grave! Hmmm Hmmm
I Seierherrene av Roy Jacobsen finner man en god del om løping, blant annet en løpekonkurranse på en feriekoloni. Denne tevlinga er intenst og levende skildret, men dessverre : ingen medalje til vinneren da man gikk etter idealtid. En slags sosialdemokratisk filosofi som var typisk for den gangen og som forfatteren kritiserer sterkt, selv om han selv er AP-tilhenger. Roy Jacobsen er også en ivrig langdistanseløper (eller var?) men jeg har dessverre ingen tider å komme med her.

Micke i Peter Pohls bøker er også en ivrig løper, og i boka Vi kaller ham Anna får vi levende skildringer av Mickes løpetrening. Peter Pohl vet hva han skriver om for han var også et løpstalent i sin ungdom.

Og Tormod Haugens Øglene kommer har jeg blogget om før. Hvordan det står til med denne forfatterens løpeferdigheter vet jeg ingen ting om.

(Og så kan man jo spørre seg om hvorfor vi bibliotekarer er så opptatt av å samle bøker om samme emne, er det på grunn av et samlerinstinkt fra urtida som fremdeles er fremtredende hos enkelte mennesketyper. Som da velger å bli bibliotekar??? Er dette et mulig hovedoppgavetips for bibliotekhøgskolen?).

Ikke mye om løping i bøkenes verden altså. Er det kanskje derfor det står så dårlig til med norsk langdistanseidrett for tida? Men nå skal jeg se hvordan det går med Marius Bakken på 5 kilometern.
Nei... ikke det nei! : Bakken sprakk og Jesus seiret. Viva Espagna!