Jeg innrømmer

at jeg ikke liker Marit Kaldhols bok Kino. Jeg har gjort mitt beste for å få det til men hun er ikke ”min” forfatter. Boka er nok god den, godt språk og velkomponerte noveller. Motivet er blant annet seksuell oppvåkning og drømmer. Litt spennende effekt at hver novelle begynner med at ”handa held den store saksa”. Ganske smalt, neppe for alle. Det er poetisk og det er vakkert men jeg blir ikke fenget. Jeg synes at forfatteren er kjedelig og humør(humor)løs. Sorry, fr Kaldhold. Det kan godt være at det er meg det er noe gæernt med! For å yte litt sørrviss: her er linken til Ingrid Østenstads anmeldelse i barnebokkritikk.no. Hun er atskillig mer positiv enn meg. Og bra er jo det.
Her har du en anmeldelse fra Dagsavisen, når vi først er inne på det med anmelldelser

(Jeg kommer forresten til å skrive litt om nettstedet barnebokkritikk.no en gang om ikke alt for lenge. Det er et bra og nyttig nettested med det har et utviklingspotensiale som det så vanvittig fint heter. Staveprogrammet vil ikke godta ordet utviklingspotensiale, men det har altså ingenting med potens å gjøre. Dette har forøvrig INGENTING med boka Kino og gjøre, bare en digresjon! Jeg elsker digresjoner, selv om jeg får en del kjeft når jeg digresjonerer som verst. Digresjonering burde være en folkerett! Digresjonister i alle land : FOREN EDER! Nå kom gubben inn med en kaffekopp, og mens jeg sitter her og slurker lurker jeg på om jeg ikke skal starte foreningen Digresjonistene internasjonale forening. Men nå undrer jeg på om jeg ikke må komme meg ut på en joggetur før jeg digresjonerer meg helt bort i digresjonskakkafonien)! Tro det eller ei; staveprogrammet tillot dette ordet : digresjonskakkafonien! Det fikk vel sjokk!