Kjærlighet

Å du store alpakka- tenk å kalle en bok for Kjærlighet! Skikkelig dristig spør du meg! Et søk på Deichman viser at Hanne Ørstavik ikke er den første som skriver en bok med denne ikke helt originale tittelen. Den ble nummer 6 på Dagbladets Topp 25-liste. Boka er på 111 sider så det er et overkommelig format. (Oktober pocket, 2006. Første gang boka kom ut var i 1997). På bokomslaget ser vi et hus i nattemørket med et lysende vindu. Nysgjerrigsombarefaen begynner jegålesemedbrillerpåminnese mens jeg tenker på en sang fra Czardasfyrstinnen: Kjærligheten! Kjææææææærligheeeeten!!! Jeg er STINN av forventninger!

Ha! Der tok jeg feil gitt! Det var jo ikke akkurat noen operette heller da! Ikke veit jeg hva slags musikkstil man skal sammenlikne den med, men det er dette jeg mener når enkelte bøker får meg til å sammenlikne med å høre på musikk. Boka burde forresten leses to ganger - for den som har tid til det - akkurat som en god vin for eksempel, du vil jo gjerne gå til bunns i flaska hahaha.

Mange slags kjærlighet i denne boka:
Mor-sønn kjærlighet. Kanskje mest den andre veien? Sønnen har bursdag neste dag, men det har mor glemt. Sønnen går ut, mor drar på biblioteket, som er stengt og går istedet på tivoli(og det UTEN sønnen som gjerne vil på Tivoli hmmm hmmm) og havner i campingvogna til en mannlig ansatt. Sønnen kommer hjem til låst hus seint om kvelden, tror bare mora er ute et ærend for å kjøpe en ingrediens til kaken, blir plukka opp av en ukjent litt gal dame, og håper litt seinere på natta at moren har latt slikkepotten stå etter baksten.Dette er et typisk eksempel på hvor lite et handlingsreferat sier om en bok- dette kunne jo vært en skikkelig såpedrittbok!Boka slutter med at: ADVARSEL: IKKE KLIKK PÅ DENNE LINKEN hvis du ikke vil vite slutten.

Denne leser du når du har god tid, og fred og ro rundt deg. Og bevares: gjerne med et glass vin til - du har vel en kartong stående du også tenker jeg. (Eller whisky og øl som den kvinnelige hovedpersonen).