Far! Hvor er du?

Når du sover, kikker jeg er forfatterens andre bok. De medvirkende først:

• Harry, akkurat hva han driver med til daglig skal være uvisst, bor alene i en tom leilighet, strever for å få kontakt med sine foreldre, spesielt sin fraværende far, og med forholdet til
• kjæresten Sally, har reist til Berlin, elsker ikke Harry like høyt som han elsker henne,
• Valentin, vennen, bor i en nedslitt hytte, hvor det regner inn gjennom taket, sjenerøs med kartongvinen,
• Moren, tilbringer store deler av boka på psykiatrisk sjukehus, kommer hjem i løpet av handlingen,
• Faren, strever med sitt, noe følgende skulle bekrefte : tendensen til å stikke pengesedler til sønnen gjennom brevsprekken uten å ringe på, og ringer uten at han tør å gi seg til kjenne,
• Farfar, temmelig gæern, en dag sønnesønnen kommer på besøk ligger han for eksempel under sofaen.

Temaet er ensomhet. Og en splitta familie.
Hvorfor blir jeg ikke berørt av dette? Er det boka, er det meg eller er det dagsformen? Eller begynner jeg til overmål å bli gammel og gretten? Jeg var jo over meg av begeistring for den første boka men her er jeg litt mer lunken. De litt sære replikkvekslingene blir etter hvert anstrengte, og boka virker i det hele tatt noe affektert. Forfatteren kan skrive men her tipper det over.

Så over til oversettelsen:

• Det heter ikke hall i ordinære leiligheter; ordet er entré. Haller finner du bare i villaer oppe i Holmenkollåsen for eksempel
• Bevernylonoveraller gir ingen treff på google, parkdresser derimot.
• Når man fotograferer så tar man bilder på norsk, ikke kort. Her har du et bilde av en elg for eksempel, mens svenskene altså sier kort.
• Når moren til Gunnar er litt ”vissen”, burde oversetteren ha funnet et bedre norsk ord en bare å kopiere det svenske.
• Når faren kommer ”rusende” er han ikke rusa, men oversetteren kjenner antakelig ikke det svenske ordet ” att rusa”. Styrtende hadde kanskje vært bedre.
• Og når faren forteller at ”Jeg har flyttet til et lite samfunn utenfor byen” dreier altså ikke dette seg om et religiøst samfunn eller et annet livssynssamfunn for den delen. Man kan altså ikke oversette ”samhälle” direkte til ”samfunn”.
• Og når mamma spør ”Hvorfor er all kunst på kaféer alltid så viderverdig?” (Forøvrig et berettiget spørsmål, kaféeierne får skjerpe seg!) så antar jeg at det står ”vidrig” i originalteksten. ”Vidrig” betyr ”motbydelig” på norsk.
• Men den største brøleren er kanskje denne : når det står i boka at berlinerne har som vane å ta med seg egne ”kasser” i butikken så menes det bæreposer. En mer utførlig utredning om kasser finner du på svensk wikipedia. Her gjøres det også rede for forskjellen mellom ”kasse” og ”påse”.
• Originaltittelen er : När du blundar tittar jag. Det svenske ordet "titta" kan ikke uten videre oversettes med "kikke". "Blunda" betyr jo egentlig ikke sove. Med andre ord : et underlig valg!

Forlaget har skifta oversetter siden forrige bok, altså uten at det ser ut til å ha hjulpet nevneverdig. NÅR SKAL FORLAGENE SKJØNNE AT DE MÅ BRUKE ORDENTLIGE MANSUVASKERE!!! Som for eksempel kan svensk!