Bob, Bob, Bob!

Og nå skjønner sikkert alle at jeg mener hundedetektiven Bob på Løkka i Oschlo og hans trofaste følgesvenn musa Tim og hele resten av det herlige dyriske persongalleriet. I denne 5. boka i serien Bob tar saken (Dundøden) må vår godhjertede helt ordne opp igjen! En farlig mote brer seg i fugleriket; nå skal alle være syltynne og de møtes på kollektive ribbepartyer. Og en ribbet fugl er som kjent ingen sunn fugl. Bare tenk hvordan det går når kulda setter inn! Og en kynisk mynde trekker i trådene...
De som ellers er med:
Kråker
Duer
Hegrer
Ugler
Og andre fugler
En grevling
En bever
Katter
Et ekorn
En mynde
(Har muligens glemt noen, er tross alt syk!) (Men prøver å holde humøret oppe)
(Har nettopp funnet et fantastisk nettsted, et lydarkiv for all verdens lyder. Det kreves bare litt elementære engelskkunnskaper!)

JammenhvaerdetHEEEERfornoeda! På vaskeseddelen leser jeg: ”Bob er en sjarmerende krysning mellom Varg Veum og Tintin”. (Sitat fra en anmeldelse i Adressavisen.) Jammenherreguuuudamann!! Tintin er da ingen hund! Han må ha forveksla med hunden til Tintin som heter Terry! Eller mener han Rintintin??? Tintin er forøvrig min yndlingstegneserie med Viggo som en god nr to. For ikke å glemme den rølpete og forfylla anden Arne And.

Men Tintin er kongen over alle tegneserier. OG DE SOM VÅGER Å PROTESTERE BLIR AUTOMATISK KASTA UT AV DENNE BLOGGEN FOR EVIG TID. (Akkurat som det var noen trussel...)