Når far blir vampyr

Hvorfor graver far hull i hagen, hvorfor har han røde lepper, hvorfor er han så blitt så gretten og hvorfor har han snudd på døgnet? Hilfrid, 10 prøver å finne ut av tingene. Moren er død (nei da, ikke vampyr), storesøstra er bare opptatt av kjæresten. Den som støtter henne er kameraten Alf, som går grundig til verks i vampyrforskningen. Han har det heller ikke enkelt hjemme: mor fungerer ikke i hverdagen og Alf må klare mye selv. Dette er skildret med en litt sår humor.

Leseren får flere bekreftelser på Hilfrids mistanke: Søstra’s replikk: ”Vet du ikke hva det er med pappa” og headinger som MISTANKEN/ BEKREFTELSEN/ VAMPYRENE KOMMER.
Forfatteren legger også inn en del gru og grøss. Skikkelig skummelt! Den voksne leser (jeg) sitter og lurer litt: Hvordan skal forfatteren komme i mål med dette prosjektet?

(NB! NB! NB! NB!NB! NB! NB!
Hvis du har tenkt å lese boka STOPP her! Ellers kommer denne karen og tar deg!)

Men nix: helt på slutten av boka kommer det fram: far er ikke vampyr, det er alkoholiker han er. Og vampyrene i hagen om natta var søstera og kjæresten som hadde kledd seg ut.

Oppklaringen kommer litt brått på. Jeg blir frista til å sammenlikne med en bok av Kjersti Scheen; Kaperøya, hvor noen ungdommer utsettes for mye grøss og gru, og også her er forklaringen av det mer jordiske slaget. (En hverdagstragedie om å bli gammel og senil). Men i denne boka har forfatteren bygget mer opp til oppklaringen i løpet av hele fortellingen.

Sølvstøv og hvitløkpulver av Geir Moseng er forfatterens første bok. Og forfatteren har utviklingspotensiale!
En annen norsk barnebok om vampyrer er Vampyr av Jan Christopher Næss. Dette var et mislykket forsøk på å blande humor inn i vampyrsjangeren. Deichman har 28 ex av boka og 8 er utlånt akkurat nå.

80-tallets store barnevampyrsuksess var Angela Sommer-Bodenburgs vampyrbøker. Her var det varme, humor og også mye skummelt.

Ellers sier jeg som hovedpersonen i dagens bok:
”Jeg orker ikke mer om vampyrer nå”