La det med en gang være sagt : denne boka var relativt heavy saker. Men vår unge venn, 15-åringen Ben Warner er imponerende lærenem.
Han får delta i et variert antall filosofiske samtaler om de fleste aspekter ved livet. Hva, hvorfor, hvordan osv. Som det antakelig kommer fram med all ønsket tydelighet her, filosofi er ikke min sterke side.
Samtalene og diskusjonene er svææææært lange og for spesielt interesserte. Og som antakelig hadde klart seg uten noen rammehistorie. Når det er sagt, stoffet er ganske lekende anrettet, og med en del humor og morsomme anakronismer. (Som Wittegnestein som sitter og spiser grilla marshmallows, eller småkranglinga mellom Sokrates og Wittgenstein og da Wittgenstein prøver å få Machiavelli på sin side etc. ). Men man får altså svært mye filosofi på kjøpet enten man vil eller ikke. Også litt morsomt at Ben går gjennom et klesskap for å komme til Ideenes verden. På ekte Narniavis. Og den geita under symposiet var jo også litt morsom.
Og disse er med:
- Sokrates
- Wittgenstein
- Hegel
- Albert Camus
- Aristoteles som spiller backgammaon med
- Simone de Beauvoir (litt morsom den, ja!)
- Rene Decartes
- Pythagoras
- Siddharta Gautama (også kalt Buddha) som har høy kred hos Sokrates og antakelig også forfatterinnen,
- John Stuart Mill,
- John Donne
- Med flere
- OK, da vi kan jo ta med denne karen også!
- Og jeg vil jo heller ikke komme på kant med denne karen. (Ha ha morsomt ordspill, hva! Om jeg skal si det selv. )
PS 2: nei, jeg har ikke noe i MOT filosofi altså! Og om jeg falt ut etter de første 60 sidene trenger jo ikke alle gjøre det. For i følge omslaget er dette en ”leken og forståelig” framstilling av ”læresetningene i Vestens filosofihistorie”.
PS 3 : Om boka kan brukes i forbindelse med lesing til forberedende prøver? For å lette det hele litt opp liksom. Kanskje det, men skyld deg selv hvis du stryker!
