mandag, mai 28, 2007

Fantasy atter en gang

Da jeg skrev denne bloggposten utfordret Zenia (ikke helt typisk dansk navn?) meg: ”Vil du ikke nævne nogle fantasy-bøger som du mener er gode?” Og her har vi kommet til hovedformålet med hele lesebabbelet. Endelig noen som har skjønt det ☺ Så:

Jeg sier det som det er. Fantasy er ikke helt min greie. Og : jeg har muligens litt diffuse forestillinger om definisjonen på fantasy. (Men jeg tror at for eksempel Tove Jansson faller utenom her? Hvis ikke er jo hun den beste!)

For å sette fart på de små grå tar jeg noen søk i et par bibliotekbaser og sitter igjen med lista under. Som jeg deler opp i følgende underavdelinger; de jeg liker og de jeg ikke liker så godt men skjønner er bra. Så kommer en liste over dårlig som jeg liker og til slutt de dårlige som jeg ikke liker. (Nei da bare kødda) Og så har vi jo den store grauten med midt på treet-fantasy-bøkene...
Jeg liker:

• J.R.Tolkiens triologi.
• Michael Ende: for eksempel Jim Knapp-bøkene
• Philip Pullman
• Irmelin Sandman Lilius; for eksempel Fru Solas-triologien. (Fått altfor liten oppmerksomhet i Norge)
• Lene Kaaberbøls Skammarserie
• Og selvfølgelig, ikke å forglemme: Astrid Lindgrens tre store.
• For ikke å snakke om Alice i eventyrland
Eric Linklater : Det blåser på månen (hvis ikke denne boka faller utenom, har ærlig talt ikke peiling, fantasifullt er det i hvert fall). Se ikke bort fra at jeg lager en egen bloggpost om denne boka!
• Terry Pratchett er noe så sjeldent som en morsom fantasyforfatter som tillater seg å leke litt med sjangeren.
Og det gjør jo også
• Eoin Colfer : med Artemis Fowl som en hardt tiltrengt fornyelse av sjangeren, men nå får han skjerpe seg!
• De beste norske fantasybøkene er bøker av Thore Hansen når han har vært heldig. For eksempel Skoglandbøkene.
• Må jeg ta med Jostein Gaarder må det bli Kabalmysteriet.

Disse kan jeg se er bra men ikke helt min greie:

• Ursula le Guin : Jordsjøtriologien
• Lian Hearn (Otori-serien)
• Cornelia Funke
• Narniabøkene (selv om de daler i kvalitet jo lengre serien varer)
• Den uendelige historie av M Ende (Som etter min forstand ble ... akkurat uendelig lang ).
• Og så burde jeg sikkert ha lest denne boka (Ikke spesielt populær i Oslo for tida) og muligens
denne serien.

I 70 – åra (eller egentlig i slutten av 60-åra) kom sosialrealismen som ble tøyd ut til den ytterste konsekvens, og som en reaksjon mot dette kom fantasi-bøkene utover 80-åra og så gikk jo det over stokk og stein og siden har det bølget litt fram og tilbake.

FANTASYSJANGEREN KREVER SIN MANN ELLER KVINNE
• For å bygge opp en troverdig verden.
• Og skape troverdige personer.
• Og få til det der med magien.
• Og originalitet, det er grenser for hvor mange drager, alver og orker man kan orke. (Hehe morsomt ordspill)
• Kort sagt er det mange fallgruver. (Men det kan man jo si om all litteratur)

Burde kanskje skrive litt om hvorfor fantasy er så populært også men det blir jo bare spekulasjoner! Dessuten gir jeg døyten. Let’em have it!
PS : Har jeg glemt noen forfattere? Kommentarfeltet er i tilfelle til disposisjon for alle, med eller uten egen blogg eller guglekonto.

PS 2: Hvorfor må forresten danskene og svenskene alltid fortelle oss at Sofies verden er en dårlig bok? (Som om vi ikke veit det sjæl?)

7 kommentarer:

Hjorthen sa...

Tove Jansson skriver da fantasy god som noen synes jeg. Mange synes å ville snevre inn fantsysjangeren i en slik grad at det bare finnes dårlige bøker igjen i den båsen, og da er det jo sånn at er boka god så er det ikke fantasy. Eller SF. Eller Chick-lit for den del. Det synes jeg er litt dumt.

Men jeg er jo inhabil selvfølgelig, siden jeg har forsøkt meg litt på fantasy selv, riktignok uten hell i form av utgivelse. Du har vel så mange bøker på leselista at du neppe har behov for enda en, men jeg kunne hatt god lyst til å sende deg et eks av mitt ufullendte mesterverk?

http://stores.lulu.com/hjorthen

Anonym sa...

Hjorten har vel et poeng med hvordan ting som er bra mister fantasy-merkelappen nettopp fordi de er bra.
Når Harry Potter ikke er nevnt, så er det kanskje av prinsipp?
Tor Åge Bringsverd skriver vel også fantasy til tider, selv om det er av varierende kvalitet, synes nå jeg.

elis lesebabbel sa...

Kjære Herr Hjort
Ja der tror jeg du har et poeng! Slik må det være. Dessuten må det da være tillatt å uttale seg om en sjanger selv om man har prøvd seg på samme sjangeren selv. Men for en ære! (Å bli tilbudt boka di altså! ) Jeg rødmer...

Beste Lord Lars
Harry Potter er en rein forglemmelse. Her er jo humor også! Det er bare alt det derre ståket rundt jeg får litt (litt!!??) avsmak for. Og det kan være grunnen til at jeg har fortrengt hele serien i denne bloggposten. Men bøkene er gode. I hvert fall de tre første som jeg har lest. Veit dere forresten hvor mange bind Harry Potter nr 5 som altså også er den lengste (i hvert fall til nå) er på i blindeskrift. 15 bind!

Ellers får forfatteren muligens et problem med den aller siste. ”Hele verden” går jo nå og lurer på hvem som kommer til å dø og det kommer selvfølgelig til å avsløres ganske fort etter at boka er utgitt. Og da vil jo et viktig spenningsmoment forsvinne. Tenker forfatteren angrer, jeg. OG dermed lover jeg dyrt og hellig : Elis lesebabbel skal i hvert fall ikke ødelegge spenninga for noen. Jeg skal gi mitt lille bidrag i tilfelle noen skulle klare å unngå å få vite det før de får lest boka selv, i tilfelle vedkommende flykter inn i Amazonasjungelen for eksempel.

Tor Åge Bringsværd må skjerpe seg!

Anonym sa...

Hej Eli
Det var spændende at se dig jonglere med et par titler. Jeg er ikke helt enig i dine overvejelser. Men forstår dem, nu jeg ved at fantasy ikke er din yndlingsgenre :)
Jeg blev faktisk helt lettet over at du ikke havde Harry Potter på listen. Men det var så en fortrængning. Jeg er bestemt ikke Harry Potter-fan. Synes at den er ret overvurderet. Både som børnebog og som genre...

Jeg har haft fornøjelsen at møde Tor Åge Bringsværd to gange. Den ene gang talte jeg børnelitteratur med ham. Jeg spurgte ham: "Sverige har Astrid Lindgren, Danmark har Bjarne Reuter hvem har Norge? Mig!" svarede han med lune.

Tak for dit indlæg, Eli :)

elis lesebabbel sa...

Hei Zenia! Bjarne Reuter er en skide god børnebogforfatter. En av de bedste i Norden! Bertram-bøkene, Buster-bøkene, Prins Faisals ring med flere. Nei hvem er det Norge har? Har vi noen STORE barnebokforfattere på linje med Astrid Lindgren og B Reuter? (Eller Ole Lund Kirkegaard heller for den delen ) Det var fandeme et godt spørsmål. Jeg kommer faktisk ikke på noen. Vi har saktens nogle gode men noen store? Noen vil måske nævne Tormod Haugen som har mottat H C Andersenprisen? Josten Gaarder? (Ha ha!) Men som sagt : vi har noen gode. Tor Åge Bringsværd har skrevet noen bøker basert på vår gamle gudelære. De er rett gode. Men det han holder på med for barn nå? Nix!

Anonym sa...

Hej Eli
Lige netop i dag sad jeg med det hele Tormod Haugens oversatte forfatterskab i hånden. Altså, på mit arbejde. Et børnebibliotek.
Jeg tjekkede om nogen læste dem. Ifølge computerstatistikken: nej! Slet ikke, faktisk.
Men han har jo fået H.C. Andersenprisen, funderede jeg, så kan man jo ikke bare smide dem ud. Eller hvad? Indrømmet, jeg har aldrig læst noget af ham. Det må jeg nok hellere før jeg sletter alle spor af ham på min arbejdsplads :)
p.s. Der er rigtig mange VOKSNE i Danmark der elsker Sofies Verden. Især dansklærere :)

elis lesebabbel sa...

Hei Zenia
Jeg vet ikke hva slags bibliotek du jobber på men for mange ”hyllevarmere” som vi kaller det på norsk er ikke av det gode. Måske tiden har gått i fra noen av bøkene hans. (Ja nå snakker jeg selvfølgelig om Tormod Haugen) Han oversatte svært mye fantasy-bøker (blant annet Narnia-bøkene) gjennom 70 og 80-årene. Og det preget også hans egne bøker. Blant annet ble han svært opptatt av Peter Pan etter at han oversatte den. Og skrev ”Dagen som forsvant” inspirert av den boka. Han mente at Disney stjal Peter Pan fra ungene. En av de første bøkene han skrev var Nattfuglene. Den vakte oppsikt da den kom ut i 1975 fordi den handlet om en far med psykiske problemer. Og det var litt nytt den gangen. Tormod Haugen har aldri vært min favoritt, jeg synes det blir for lite (det vil si mangler fullstendig) humor