Fantasy atter en gang

Da jeg skrev denne bloggposten utfordret Zenia (ikke helt typisk dansk navn?) meg: ”Vil du ikke nævne nogle fantasy-bøger som du mener er gode?” Og her har vi kommet til hovedformålet med hele lesebabbelet. Endelig noen som har skjønt det ☺ Så:

Jeg sier det som det er. Fantasy er ikke helt min greie. Og : jeg har muligens litt diffuse forestillinger om definisjonen på fantasy. (Men jeg tror at for eksempel Tove Jansson faller utenom her? Hvis ikke er jo hun den beste!)

For å sette fart på de små grå tar jeg noen søk i et par bibliotekbaser og sitter igjen med lista under. Som jeg deler opp i følgende underavdelinger; de jeg liker og de jeg ikke liker så godt men skjønner er bra. Så kommer en liste over dårlig som jeg liker og til slutt de dårlige som jeg ikke liker. (Nei da bare kødda) Og så har vi jo den store grauten med midt på treet-fantasy-bøkene...
Jeg liker:

• J.R.Tolkiens triologi.
• Michael Ende: for eksempel Jim Knapp-bøkene
• Philip Pullman
• Irmelin Sandman Lilius; for eksempel Fru Solas-triologien. (Fått altfor liten oppmerksomhet i Norge)
• Lene Kaaberbøls Skammarserie
• Og selvfølgelig, ikke å forglemme: Astrid Lindgrens tre store.
• For ikke å snakke om Alice i eventyrland
• Eric Linklater : Det blåser på månen (hvis ikke denne boka faller utenom, har ærlig talt ikke peiling, fantasifullt er det i hvert fall). Se ikke bort fra at jeg lager en egen bloggpost om denne boka!
• Terry Pratchett er noe så sjeldent som en morsom fantasyforfatter som tillater seg å leke litt med sjangeren.
Og det gjør jo også
• Eoin Colfer : med Artemis Fowl som en hardt tiltrengt fornyelse av sjangeren, men nå får han skjerpe seg!
• De beste norske fantasybøkene er bøker av Thore Hansen når han har vært heldig. For eksempel Skoglandbøkene.
• Må jeg ta med Jostein Gaarder må det bli Kabalmysteriet.

Disse kan jeg se er bra men ikke helt min greie:

• Ursula le Guin : Jordsjøtriologien
• Lian Hearn (Otori-serien)
• Cornelia Funke
• Narniabøkene (selv om de daler i kvalitet jo lengre serien varer)
• Den uendelige historie av M Ende (Som etter min forstand ble ... akkurat uendelig lang ).
• Og så burde jeg sikkert ha lest denne boka (Ikke spesielt populær i Oslo for tida) og muligens
• denne serien.

I 70 – åra (eller egentlig i slutten av 60-åra) kom sosialrealismen som ble tøyd ut til den ytterste konsekvens, og som en reaksjon mot dette kom fantasi-bøkene utover 80-åra og så gikk jo det over stokk og stein og siden har det bølget litt fram og tilbake.

FANTASYSJANGEREN KREVER SIN MANN ELLER KVINNE
• For å bygge opp en troverdig verden.
• Og skape troverdige personer.
• Og få til det der med magien.
• Og originalitet, det er grenser for hvor mange drager, alver og orker man kan orke. (Hehe morsomt ordspill)
• Kort sagt er det mange fallgruver. (Men det kan man jo si om all litteratur)

Burde kanskje skrive litt om hvorfor fantasy er så populært også men det blir jo bare spekulasjoner! Dessuten gir jeg døyten. Let’em have it!
PS : Har jeg glemt noen forfattere? Kommentarfeltet er i tilfelle til disposisjon for alle, med eller uten egen blogg eller guglekonto.

PS 2: Hvorfor må forresten danskene og svenskene alltid fortelle oss at Sofies verden er en dårlig bok? (Som om vi ikke veit det sjæl?)