lørdag, september 08, 2007

Endelig : en god fantasybok!

Av de medvirkende:
  • Silver, 11 år, har samme navn som hovedpersonen i Fyrvokteren som jeg har blogget om før og i begge bøkene gjøres det et poeng av at sølv er det eneste metall som reflekterer 95 % av sitt lys. Hun er altså
  • barnet med det Gyldne ansikt.
  • Mrs. Rokabye, svært slem tante som ”tar seg av” Silver.
  • Bigamisten, en ond kanin,
  • Abel Darkwater, har ondt i sinne, tror Silver vet hvor en verdifull klokke, Tidsvokteren er. En litt morsom ting, i Fyrvokteren forekommer det en person med nesten samme navn; Babel Dark, som også er en ganske mørk fyr. Abel Darkwater bor i et hus som kalles Tempus Fugit (Tiden flyr),
  • Attslengfolket, noen sjarmerende og snurrige typer, bor under jorda (London altså). Tvers igjennom gode og snille. Derav
  • Gabriel
  • og faren Mika som de mest fremtredende i boka.
  • Mammuten Goliat, husdyret deres.
  • John Harrison, berømt urmaker fra 1700-tallet.
  • Diverse vitenskapsmenn (og kvinner) fra vår tid; Martin Rees, hoffastronom, Stephen Hawking, kvantefysikeren Roger Penrose, Susan Greenfield,
  • Regalia Mason, også ute etter Tidsvokteren, litt av ei dame,
  • Alkymister og diverse andre vitenskapsmenn (og kvinner) fra fortida, blant annet Isaac Newton (altså her gidder jeg ikke å legge ut noen link, alle veit jo hvem denne karen er, og det der med eplet og alle de greiene der):
  • Maria Prophetessa.
  • Og magikeren John Dee, haha nå lurte jeg dere godt nå, her kommer den riktige linken
  • Schrödingers katt
  • GregorXIII, pave, forøvrig en skikkelig kødd, som heller ikke gikk av veien for tortur. Så er han da verken saligkåret eller helligkåret. Slemmingen.
  • Den engelske statsministeren (æsj drit i linken!)
  • Den litt bråkjekke med godhjertede Toby og de andre ungene som ble tatt av en tidstornado på en London-Buss i begynnelsen av boka.
  • Med flere men de kan du jo lese om sjæl.
Og handlingen foregår blant annet i
  • London,
  • Tower Bridge,
  • Tower of London,
  • Tanglewreck, et (svært) gammelt hus,
  • Bedlam, et galehus,
  • Vatikanet,
  • Tidens sand,
  • Einsteinlinjen,
  • Stjerneveien,
  • i verdensrommet,
  • i diverse tider, fortid, nåtid og framtid.
Tema er tid; knapphet på tid, tiden som ikke strekker til, parallelle tidssoner, kvantefysikk, tidstornadoer, å gå tilbake til fortida for å påvirke vår tid, avsløre tidens hemmelighet og skaffe seg herredømme over universet. Og ondskap kontra godhet. Og en ***mulig SPOILER???*** : det gode seirer. Ikke la dere skremme av all den der vitenskapen, jeg skjønte ikke bæra jeg heller.

Grunnen til at jeg likte denne boka, jeg som altså ikke er noen fantasyfantast, er at her finner du en god historie, interessante og levende personskildringer og humor. Og : ingen sverd, ingen alver, ingen drager, ingen konger, dronninger; ingenting av de derre middelaldergreiene. Det fantastiske foregår hele tiden parallellt med "virkeligheten". Akkurat som for eksempel denne serien av Philip Pullman.

En bra ting til; det ser ikke ut som at det forefinnes noen filmplaner for boka. Det kunne lett ha blitt noen heseblesende dataanimasjonsgreier!

På omslaget står det at boka som altså heter Tidsvokteren på norsk er for alderen 8 – 14 år. Jeg tror nok uten å være for tantete at boka kanskje er litt avansert for de fleste 8-åringer men den kan godt leses av eldre enn 14-åringer. Hvor er det forlaget tar det fra???

PS
  1. Og apropos film; noen som har sett denne filmen som var en morsom lek med tidreiser. Helten er amatørmusiker, reiser tilbake til 50-åra og spiller noen Chuck Berry-riff på gitaren. Fetteren til CB blir så begeistra at han ringer til den omtalte musiker og holder røret slik at Berry kan høre. Ganske kult, hva. God på rullebrett var han også. Nei ikke Chuck Berry, men Michael J. Fox. Jeg har forresten hørt Chuck Berry på konsert i Oslo på Chateau Neuf i 1977 eller var det 76. Jøss, 30 år sida altså, hehe apropos tid, men nå får jeg ro meg tilbake til bøkene igjen.
  2. Når det gjelder Philip Pullman : Rubinen i Røyken som er den første boka i en annen serie av forfatteren; er oversatt to ganger, siste gang av Cecilie Winger på Tun forlag i 2006. Den første utgaven (Blodrød rubin) er oversatt av Liv Margareth Alver på Eide forlag i 1988. Eide ga også ut fortsettelsen samme år; Iskaldt spill men ingen av disse bøkene ble noen suksess i Norge. Det er i alt kommet ut 4 bøker i denne serien som ble skrevet før forfatteren for alvor slo igjennom. Kommer resten på norsk? Eller ble det bråstopp?
  3. Folkens : Susan Greenfield finnes ikke i norske wikipedia. Er det fordi hun er kvinne det kanskje?!

5 kommentarer:

Aud sa...

Wow, denne gangen er vi ENIGE, Eli! Veldig bra bok. Jeg liker også at fantasy foregår i vår tid forresten. Ikke bare fordi til og med jeg kan gå lei av kvasi-middelalder, men fordi jeg liker å drømme om at kanskje-kanskje littegrann magi har overlevdi høyteknologiens tidsalder!

Aud sa...

Glemte noe - jeg er enig med det du sier om aldersgruppe. Kan utmerket godt leses og nytes opp til tja - 103 år?

elis lesebabbel sa...

Ja tror ikke dette er noe for 104-åringer, nei:-) Vi sees kanskje på bibsent i september. (Pax/omnipax og oktober)

Trond B sa...

Rart. Jeg elsker "fantasy" og beslektede sjangere, sjøl om jeg foretrekker å kalle det "fabelprosa" og putte all fantastisk litteratur inn i det (båser er noe dritt, så la oss i alle fall gjøre dem så store som mulige ;-)), og leser nesten bare litteratur som av en eller annen grunn har blitt stemplet som fantasy eller science fiction. Og nesten ingen av de bøkene jeg leser har særlig med sverd, alver, drager, konger, dronninger; eller de derre middelaldergreiene. Derimot har de masse gode historier, interessante og levende personskildringer, humor, viktige poroblemstillinger osv, kort sagt, de er litteratur. John Crowley, Jeffrey Ford, China Mieville, James Morrow, Jeff VanderMeer, Jose Saramago, Tor Åge Bringsværd osv osv osv, i ei lang, lang rekke, forfattere som hører til blant de beste samtidsforfatterne i verden i deg, og som er totalrt ukjente i Norge (ok, bortsett fra Tor Åge da, han er det umulig å overse, og Saramago, som har unngått stemplet "fantasy", og til og med fått Nobelprisen, men som er det akkurat like mye og på samme måte som flere av de andre nevnte) fordi de stemples med "fantasy"-merket i ryggen, noe alle forbinder med sverd og drager og trollmenn, og dermed med en slags ikke-litteratur, som til nød kan brukes for å lokke unge, og særlig gutter, med et anstrengt forhold til lesing inn i noe som kan føre dem til høyverdig litteratur..

Ok, jeg snakker om voksenbøker i eksemplene mine her, men det finnes faktisk mye fantastisk littteratur for unge der det heller ikke er så mye sverd og trollmenn. Og noen bøkeer med både sverd og trollmenn har faktisk også masse gode historier, interessante og levende personskildringer, humor, viktige poroblemstillinger osv, kort sagt, de er god litteratur. En god oppvekstskilding kan f.eks. like godt skrives som fabelprosa, med muligheten for noen overraskelser også, som inne sosialrealistisk drabantby-litteratur? Det fantastiske er en form, et virkemiddel, ikke innhold. Eventyret er et tre, som Bringsværd sier, som du kan klatre opp i for å få oversikt. "Fantasy" og "science fiction" kan også være et speil, der du ser ting ved deg selv på måter du ikke vil se i det realistiske speilets tvangstrøye!

elis lesebabbel sa...

Hei Trond B
Du er sikkert mer oppdatert enn meg. Har ellers skrevet litt før om mitt forhold til denne sjangeren her.