søndag, august 12, 2007

Trist på landet

Av innholdet:
  • Bygdeungdom
  • Forfylla foreldre
  • Et rikholdig utvalg rusmidler av alle de slag
  • Noen ganske oppfinnsomme (En bøtte med vann og en flaske full av røyk. Jammen er ungdommen oppfinnsom der oppe i nord)
  • Slåsskamper
  • Selvmord
  • Sex
  • Voldtekter
Hovedpersonen Marius, 19, bestevennen Markus og noen ikke fulltsågode venner kjører til Tromsø for å kjøpe ... nettopp : dop.

Samtidig gir jeg-personen retrospektive glimt fra sin oppvekst. Sentralt punkt : kjærlighetshistorien til Mia. Litt fram og tilbake. (Mest tilbake)

Boka blir så overlessa med all elendigheta at det blir monotont. Og egentlig ikke særlig underholdende. En del grove replikkvekslinger fullstendig blotta for humor. Og hvor mange fyllefester med mengder av dop, sex og utskeiinger gidder man å lese om? De siste 20 sidene er de beste. Kanskje noe å gå videre på her.

PS:
  1. Noen skal jo lese de dårlige bøkene også. Og det er da ikke verre for meg enn andre.
  2. Dette er vel en såkalt crossover. Hva som tilsier at denne boka lanseres som voksenbok og ikke ungdomsbok kan være tilfeldig. Mener forlaget at den er for tøff for ungdommen?
  3. Var forfatteren lei av å være ungdomsbokforfatter? (Etter én bok allerede?)
  4. Nekta barne- og ungdomsavdelinga i forlaget å ta i boka med illtang?
  5. Eller ville forfatteren være debutant en gang til?
  6. Ikke helt moden for "andreboka" ennå?

3 kommentarer:

Rocke-D sa...

Gratulerer med at du hadde ork til å lese ferdig den elendige boka. Jeg gav meg på side 50 tror jeg. Kommer kanskje tilbake når forfatteren lærer seg å skrive.

elis lesebabbel sa...

Ingenting å skryte av! Bare stahet!

Anonym sa...

Den var ikke sååå ille da.
Mye gjentakelse ja, men den var jo bra på en måte.
Trist også..