Og hva skjer hvis vi ikke leser

bøkene de mener alle bør ha lest?

• Vi vi falle gjennom i selskapslivet?
• Miste jobbene våre?
• Blir dette et fast spørsmål på jobbintervjuet heretter?
• Har du lest de 25 bøkene de mener alle bør ha lest?
• Kommer barnevernet og tar barna våre?
• Kommer våre kjærester, samboere eller ektefeller til å forlate oss?
• Vil alle vennene våre vende oss ryggen?
• Blir vi frosset ut av bekjentskapskretsen?
• Blir vi kasta ut av leiligheten?
• Nekta adgang på restaurant?
• Vil all verdens sjukdommer ramme oss?
• Kommer helvetets pinsler til å plage oss i sju slektsledd?

Forslag på hvordan bløffe seg fra hele greia:

• ”Høh! Jeg gidder nå ikke lese denne drittlista.”
• ”Her har du gutten/ jenta si(n) som hever seg over offisielle kanoner”.
• ”Ikke akkurat det jeg forbinder med viktige bøker, men nå er jo ikke akkurat Dagbladet den avisa jeg forbinder med god kulturjournalistikk, da”
• ”Norge er et U-land på kultur altså”

Skitt au. Om hundre år er allting glemt!

Ser forresten ikke ”de” litt ubekvemme ut på dette bildet? Ser ikke noen litt brydd ut? Og har ikke noen litt stivt smil? Og noen kjemper fortvilt for å se litt muntre ut? Noen forslag til hva ”de” tenker på her: (Målføre helt tilfeldig valgt)

• ”Kvifor i alle dagar sa eg ja til å sitte i denne juryen?”
• ”Kva SKAL eg svare dersom nokon spør om eg har LEST alle bøkene sjølv?”
• ”Kanskje det skulle ha vært noen flere nynorskforfattere/ kvinnelige forfattere/ etc”
• ”Oj! Nå kom jeg på en forfatter vi har glemt!”
• "Hva pokker var det nå den forfatteren het igjen?"
• "Dumma jeg meg veldig ut da jeg foreslo Jens Bjørneboe?"
• "Hadde eg vore frykteleg ubeskjeden dersom eg hadde forslått meg sjølv"?
• "Hadde det vært veldig ubeskjedent å foreslå seg selv?"
• "Kanskje eg skulle ha kosta på meg eit besøk hjå frisøren før fotograferinga"
• ”Hva! Er juryhonoraret SÅ dårlig?”
• ”Hæ! Må jeg selv betale det jeg forsynte meg av i minibaren?”

Eller er det rett og slett fotografen som slår en dårlig vits?