En forfatter jeg liker godt

er Hans Sande. Han har nettopp kommet ut med en ny bok på Damm forlag. Svart kalv @ kvit snø.
Dette skulle være det meste av forfatterens utgivelse. Han er en Gyldendalforfatter men har også gitt ut bøker på andre forlag. I det siste på Damm.
Mer om forfatteren her
Han har også fått masse priser (litt ned på denne siden)

Han har vel også skrevet noen ikke fullt så vellykka bøker men skal man score må man også tørre å bomme! Forfatteren har dessuten levert mange gode tekster til billedbøker. Når det gjelder billedbøker er det ofte teksten som er det svakeste leddet. Det er lettere å finne gode illustrasjoner, mens det å skrive en god tekst krever mer presisjon.

Dette er en forfatter som både er blitt priset og riset:

Første bok ut var Lita grøn grasbok (Samlaget 1972) under psovdonymet Rasmus Lie. Kulturrådet ville ikke gi produksjonstøtte til boka, ikke fordi den var dårlig men på grunn av dette diktet:
Lille Fille Sprett
som aldri åt seg mett
Stal seg ei kake
Frå fru Pengerud sitt nett

Lille Fille Sprett
som aldri åt seg mett
blei kasta i fengsel
og fekk gnage på eit spett
Herr Nixon President
Som alltid åt seg mett
Bomba eit land
Han aldri hadde sett

Herr Nixon President
som alltid åt seg mett
fekk tusen digre kaker
Fordi han aldri hadde rett

(Nå gjør jeg noe ulovlig, jeg skriver diktet ned i sin helhet uten å be om tillatelse, jeg burde egentlig ha ventet i 70 år etter utgivelsen; til 2042. Da er jeg 89 år).
Kulturrådets begrunnelse var ”når det gjelder små barn må vi i mange forhold opptre som formyndere” (kilde : Norsk barnelitteraturhistorie, Samlaget, 1997).

Akkurat 10 år seinere kom boka Fiskepuddingen Pim ut. Den ble også så vidt jeg husker nullet. Kanskje ikke så rart. Forfatteren beskriver blant annet et samleie mellom to fiskepuddinger. Dette kan bidra til å gi barn en helt feilaktig naturforståelse. (Det var den firkanta typen og ikke den runde).

Svart kalv@ kvit snø
er en E-postroman mellom en kalv som har rømt fra fjøset fordi han har oppdaget at det skjer skumle ting på garden. Mora er fortvilet, sint og bekymret, men kalven foretrekker friheten foran tryggheten i fjøset (den relative må man vel si). Det er også en roman om forhold mor - sønn og antakelig en oppvekstroman.
Mødre vil kjenne seg igjen i denne boka, og sønner antakelig sine mødre. Og kjenne seg igjen i sitt ambivalente forhold til disse. Boka skriver også om hvordan kyra er blitt frarøvet sitt seksualliv.

Hvordan kuer kan sende E-post? Er det trådløs internett på fjellet? Eller internettcafe? Og hvordan går det når skrivefoten lirker seg mellom R. og T.? Tjaaaa Nå er jo ikke dette en håndbok om kuer akkurat!

Boka slutter som den må. Akkurat slik denne boka slutter.