Matens tyranni

Morsomt om fedme
(Mere kommer men nå skal jeg bare gjøre unna linkearbeidet) (Ikke nok med at jeg linker fra en artikkel men jeg linker også tilbake igjen til den samme artikkelen. (Eller posten). Dette var hva vi kalte krysshenvisninger i kortkatalogenes dager, kanskje - sier kanskje- hvis jeg får det store nostaligikikket skal jeg blogge om alfabetisk emneregister og store Alf på Deichman! At disse html-formlene kan trylle på denne måten er en gåte for meg. Men det er vel av disse livets mysterier man bare må godta, og takke og ta i mot! Yeaaahh yeaaahh here we go! (Og så trøkker jeg bare på Publish Post og så kan hele verden lese det!) På tide å legge seg kanskje...

25/9 etter middag. (Hvor mange kalorier aner jeg ikke...)
Herregud! Tenk en ung jente på 19 år som veier 114 kg og bare spiser og spiser.
Dette kunne jo vært en nitrist bok. Men det er det ikke. Her er det masse humor og jentungen er skildret med mye selvironi (selvfølgelig) og dessuten verdighet! Selvfølgelig er det plagsomt å være feit, visst blir hun mobbet men hun tar igjen! Selv om hun innerst inne blir såret. Nei da, hun har ikke mange venner (bare en) og lyver for stemora som vil ha henne med på hytta til St Hans. Hun har kun ett talent; sangen. Forfatteren går ikke i dybden i problemene og det ordner seg jo svært så greit for vår heltinne. Også spisinga blir det mindre av uten at forfatteren går så veldig dypt inn i årsaken til forandringen. Men dette er en trivelig bok og Blenda kommer svært tydelig fram for oss. Boka er en jeg-fortelling og Blenda henvender seg flere ganger direkte til sine lesere. ”Som dere ser, jeg er høflig når det trengs” . ”Har jeg utelatt noe? Nå må jeg skynde meg for jeg skal snart på scenen. Vent litt... ” . Boka er kanskje litt lang men det gjør ingen ting.

Forlaget påstår at dette er forfatterens første bok på norsk. Et raskt søk i Deichmans bokbase viser noe annet. Forfatteren sier blant annet at hun ”vet aldrig hur böckerna ska sluta. Viktigt, annars blir man uttråkad. Jag måste också få en läsupplevelse. För någonstans i historien blir man inte bara den som skriver, man blir också den som läser. Gillar inte jag själv boken gör ingen annan det heller”. Og mere her.

Andre bøker som passer for ”nestenvoksen ungdom” i ”overgangsalderen” er En far av Stein Erik Lunde og Gutten til venstre av Sverre Henmo. Og de siste ungdomskrim-bøkene til Mats Wahl. Egentlig er det kommet ganske mange slike bøker i motsetning til i begynnelsen av min bibliotekarkarriere da dette var en type bøker vi etterlyste. Men det begynner jo å bli en stund siden.

Holdt på å glemme hvilken bok det gjelder: Blendas bekjennelser av Anita Eklund Lykull