Hovedpersonen er en ung jente på ca 12 år. Broren er forsvunnet men mens alle andre har resignert har denne jenta fremdeles ikke gitt opp håpet om å finne ham. Handlingen er fra et fantasiland men det er svært lite som skiller dette landet fra vår egen verden. Så hvorfor? For å finne broren går vår heltinne inn i Fjellåndenes rike. Det går egentlig forbausende greit trass i alle rykter om hvor farlig det skal være der. (I grunnen underlig at ingen har prøvd å dra dit før denne jenta). Hun finner ikke broren i denne boka, men så er dette altså ifølge forlaget første bind i en triologi.
Hvorfor gir forlaget ut dette?
Ikke er det spennende.
(Alle spenningsmomenter faller helt i fisk.)
Ingenting som motiverer til å lese mer.
Ikke spesielt interessante person- eller miljøskildringer.
(Personene i Fjelåndenes rike snakker et gammeldags oppkonstruert språk og har på seg folkedraktliknende klær) .
Ikke er det spesielt underholdende.
Ikke er språket spesielt godt
Fantasi uten litterær magi.
Men : boka er neppe dårligere enn at den med stor sannsynlighet blir kjøpt inn av kulurrådet. (Boka er påmeldt.)
Men må vi ha det?
Er det en menneskerett å gi ut en bok hvert år? (I følge Deichmans base har forfatteren til nå skrevet 17 bøker).
Og boka jeg snakker om er denne boka av Anne Berit Asspås
for én dag siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar