- Filip Måne, 12 år, autorisert privatdetektiv
- Politibetjenten Mardon Hellelo, disse to har gjensidig nytte av hverandre, en fast ingrediens i de fleste detektivbøker (tatt litt ut av lufta, da dette virkelig ikke er min spesialkompetanse)
- Schwindlerfamilien, en sjarmerende gjeng som er notoriske forbrytere, vi kan jo fremheve
- Rød Schwindler, som er noe bekymret for familiens kriminelle tendenser, dennes lillebror
- Roddy Schwindler som er hovedmotivet for bekymringene,
- ”Les jeunes Étudiantes”, eller ”De unge studiner” med den bortskjemte overklassejenta
- April Devereux i ledelsen. Hun er også vår helts oppdragsgiver, da hun er blitt frastjålet en laminert hårlokk tilhørende popstjernen... ja hva var det nå hun het igjen da.
- Med flere.
Forfatteren kan bli noe heseblesende men her har han holdt seg på matta. Selv om det er action nok. Noe på sida av virkeligheten men det gjør ingen ting. Morsom er den også. Jeg lo flere ganger.
En litt pussig ting må påpekes : fiendebildet består blant annet av jentegjengen ”Les jeunes Étudiantes” som har store ambisjoner for framtida. (Det franske uttrykket blir brukt fordi ”gutter er så dumme at de i hvert fall ikke skjønner fransk” ) De er altså drit lei av disse gutta som ”helt siden barnehagen har tatt all oppmerksomheten med all sin roping, slåssing og frekkheter. Hvordan skal vi liksom lære i alt dette bråket”. Nå må jammen jenter lære seg å finne seg i å være snille og stille og beskjedne og i det hele tatt slik det var da jeg gikk på skolen! Frigjøringa har gått for langt!
Litterære referanser i boka er Hunden fra Baskerville og Sherlock Holmes og (!) Silkesvarten.
Musikalske : denne sangen. (!)
Jepp: du kan trygt gi denne boka til nevøen din til jul. Niesen din er jeg litt mer usikker på...
2 kommentarer:
Artemis Fowl utvikler seg ganske mye i de siste bøkene, men er fortsatt litt oppskriftsmessig.
Eoin Colfer bruker et voksent språk i bøkene sine, for å få barn til å vokse og lære under leseprosessen, fremfor å, som han selv sier, "senke språknivået til der barna allerede er." (Phu, lang setning!)
Men jeg setter pris på tankegangen, spesielt siden han er språklærer på grunnskolen.
Eoin Colfer har også skrevet et par lettlestbøker. (Damm har putta dem i Leseløvefolden). Dette er ypperlige lesetreningsbøker, som i tillegg til å være lettleste også er gode. Og altså ikke så speeda som for eksempel Artemis Fowl.
Synes boka om Pilip Måne forener noe av stemningen fra disse bøkene og de aller mest actionpregete bøkene hans.
Legg inn en kommentar