Italiensk skittenrealisme

Egentlig hadde jeg jo planlagt å lese en av disse bøkene men så fikk jeg altså denne boka i julegave, så man kan jo si at Gud ville det annerledes. (Haha morsomt ordspill). Boka er kommet ut på et relativt nytt forlag i Norge.
Til nå er to bøker av denne forfatteren oversatt til norsk.

Den forrige; Jeg er ikke redd, kom ut på norsk i 2004 og er også filmet. Også her var rammen småkriminelle – og vel så det – outsidere. Filmen kan anbefales, og finnes flere steder i Deichman - systemet.

Hvis Gud vil er en populær bok i hvert fall i Oslo-området og ingen eksemplarer er inne akkurat nå. Kanskje en idé å supplere, Deichman?

De som er med:

• Cristiano Zena, 13,
• Rino Zena, hans småkriminelle far, tar strøjobber, brutal, rasistisk, og dennes to venner;
• Danilao Aprea, begynte å drikke da datteren døde i en ulykke og kona forlot ham, hjernen bak et planlagt ran av en bankautomat,
• Quattro Formaggi, (ja det er jo et kallenavn, fordi han liker denne pizzaen bestående av fire oster), temmelig skrudd, lager en gedigen julekrybbe i leiligheten bestående av smurfer og andre små plastdingser han finner på bakken,
• Esmeralda og Fabiana, to klassevenninner av Christiano, verken Snille, Flinke eller Pene slik det forventes av dem,
• Beppe Trecca, sosialarbeideren som kommer på kontroll til familien Zena en gang pr. måned, har problemer med for tidlig sædutløsning (vi har alle vårt) , får moralske anfektelser på grunn av utroskap, (akkurat dette blir kanskje litt masete og (utilsiktet?) parodisk),
• Enrico Brolli, sykehuslege.

Disse personenes skjebne flettes inn i hverandre. Handlingen er fra et sted som kalles Varrano og det er neppe det mest sjarmerende stedet i dette vakre landet. Det meteorologiske bakteppet er storm. Uten å røpe for mye av handlinga:

”Gud lar det gå verst utover de svakeste. ... Det onde tiltrekkes av de fattigste og de svakeste. Når Gud slår til, så velger han den svakeste” s. 332.

Boka åpner med at far i huset vekker sønnen og tvinger ham til å drepe naboens gneldrebikkje med pistol. Det er altså mye brutalitet i handlinga, også drap ( altså ikke bare av hunder) og voldtekt, men forfatteren skildrer også glimt av varme om ikke så mye lys. Han viser også litt av personenes bakgrunn for å forklare hvorfor de er blitt som de er blitt, noe som etter eget utsagn er hans prosjekt med boka.

Likte jeg boka?

• Er jammen ikke sikker, kanskje litt heseblesende?
• Litt mye action og kryssklipping?
• Ser han for seg en ny film med dertil pene ekstrainntekter?
• Var forfatteren redd for å miste leserens oppmerksomhet?
• Var ikke sikker på om persongalleriet og miljøet i seg selv var fengende nok?
• Kunne han gått mer i dybden i karakterene?
• Og måtte boka være så lang? (Over 400 sider.)
• Eller var det rett og slett fordi jeg heller ville ha lest en helt annen bok???

Dagbladet sier at ”Hadde det ikke vært for Ammanitis besksvarte humor, ville «Hvis Gud vil» vært omtrent uleselig i all sin gru og elendighet. I stedet er den morsom på en ubehagelig og forvrengt måte, som om virkelighetsoppfatningen har fått seg en litt for hard smell”
Mer her.

I følge forfatteren selv er dette en kjærlighetshistorie mellom far og sønn, ”Cristiano lærer sønnen sin å være slem, slik at han skal klare å ta igjen mot alle som er ute etter ham. Man kan faktisk lære barn grusom oppførsel gjennom stor kjærlighet”.

Forfatteren sier også at boka er en kritikk av hvordan religion kan misbrukes. (Kanskje mest aktuelt i et land med sterke katolske tradisjoner?) ”Vi får oppleve hvordan de stadig forsøker å begrunne sine absurde og kriminelle handlinger gjennom en primitiv religionsform, der Gud griper direkte inn i livene deres”.

Og dermed skulle du ha mer enn solid bakgrunn for å avgjøre om du skal lese boka eller ikke. Og hvis du tilfeldigvis HAR lest den, vil jeg gjerne vite hva du synes om den.

Kan jo ta med at forfatteren fikk den italienske STREGA-prisen i 2007.

Men nå: over til det amerikansk- jødiske miljøet i Philip Roths bøker.

PS: Gratuler meg med en ny "Etikett" : Skitten realisme. Men muligens er jeg helt på trynet.