lørdag, april 14, 2007

Lyriske øvelser

I anledning våren vil jeg legge ut et dikt med relevans til årstiden. For ikke å gjøre enda et brudd på åndsverkloven har jeg denne gangen skrevet diktet selv. Nok et eksempel på mindre heldige konsekvenser av denne loven!

Vår på verandaen

Våren er i gang
Fuglene synger sin sang!
For en vakker klang!
Jeg får slik trang!
Til å stemme i en munter sang!

Hvilken sang jeg vet dog ei
noe med både tjo og hei
tralla lalla lei og hei
sann!

Alle fugler små de er.
Trosten er jo kjent og kjær.
Og sissiken er ikke stum.
Stæren er ei heller dum!

Sola den går opp og ned
Aldri helt på samme sted
Lengre oppe dag for dag
Gjøk og lerke til behag

Men jeg får vel slutte snart
(det er sikkert meget smart!)
Småspurven vil dog være med
Det er nå rart med det!

Så den får det siste ord
Før den letter fra mitt bord!
Der den har spist mange smuler
Så dens kinner riktig buler.

Tjo hei
Faderei
Flilifjong
Bingbong
Sann!

Hvis noen ikke skulle sette pris på mine lyriske bestrebelser fordi
1) de ikke har forstand på god lyrikk
2) eller tvert imot har forstand på god lyrikk
tar jeg det med stoisk ro

Nå håper jeg at andre vil følge mitt lyriske eksempel. Jeg ”tagger” ingen. Alle kan!

Motto:
Man er ikke mere lyrisk enn sin egen åre.
Enhver er sin egen lyriske smed
Lyrikken er bedre en forstanden.
Lyrikken står den kjeklende bi.
Det er mye lyrikk i god hikke.
Lyrikken skjemmer ingen
Litt lyrikk kan velte hvem som helst av pinnen

2 kommentarer:

Anonym sa...

Endelig skjønte jeg det var sissik jeg hadde i hodet hele dagen! De synger som om det er for siste gang - hver dag fra morgen til kveld!B

Eli Frisvold sa...

Hæ! Du vil ikke si at Sissiken kvitrer i Normandie også! Sannelig en bereist fugl! Ja det vil jeg si sissi sii siiiissiii...