torsdag, april 24, 2008

Ho jo to ho ho!

De som er litt inne i operaverdenen kjenner kanskje igjen navnet på denne kjente arien fra Valkyrien av Wagner. Framført med bravur av Norges største operasanger gjennom tidene, Kirsten Flagstad. Jenta som ville synge er en biografi som det burde framgå av tittelen er beregnet for barn. Noe som også kommer klart fram i typografi og oppsett.

Nå er det vel ikke så mange barn som kjenner til denne store operasangerinnen og opera er vel heller ikke hovedinteressen i aldersgruppa. Tittelen skulle tilsi at forfatteren tar i bruk noen grep som skal få unga til å identifisere seg litt med den unge Kirsten Flagstad, i hvert fall de som har ambisjoner innen sang.

Etter å ha lest boka tviler jeg på om forfatteren vil lykkes i å vekke interesse for Kirsten Flagstads liv. Språket er enkelt, men temmelig flatt og teksten er oppramsende som en middels skolestil. Aftenposten derimot mener at ”Flagstad-boken fortjener unge lesere” selv om den er ”litt fattig på gode formuleringer og uttrykk”. Og Hamar arbeiderblad mener at ”det enkle det beste”.

Her noen eksempler fra teksten:
”Det gikk nå på et vis å lære å spille piano. Men Kirsten syntes ikke det var noe morsomt. Å synge, det var kjempegøy syntes hun, men piano var ofte kjempekjedelig!!”
Eller hva med denne :
”Så mye rart som kunne skje på en forestilling! Og så flinke musikere og skuespillere var til å finne på ting raskt.”

Og å skrive at noen blir ”forferdelig forskrekket” klinger heller ikke godt - for å holde oss til sangterminologien. Det GÅR faktisk an å skrive mer spenstig selv om teksten er enkel! Tviler for resten på at Kirsten gikk på videregående skole ( s 38). Det var nok Gymnasium.

Når man skriver om Flagstad kan man ikke unngå å komme inn på krigen og tida etter og den behandlingen hun fikk da. Vi får vite at ektemannen solgte trelast til tyskerne men man kan ikke vente at barn i dag skjønner hvor betent dette var. Når man skriver for mindre barn som ”nylig har brutt lesemuren” bør man forklare mer grundig enn det blir gjort i denne boka hvorfor noen begynte å ”skrive stygt om Kirsten i amerikanske aviser”, siden de fleste barn i dag antakelig har noe tynne kunnskaper om andre verdenskrigen og nazistene.

Gyldendal : jeg skjønner jo at dere ville ha boka ferdig til operaåpninga men så viktig var det vel ikke! I hvert fall ikke hvis dere tar målgruppa alvorlig. Boka hadde stått seg på noen runder til før utgivelse. Men den vil sikkert ta seg godt ut i museumsbutikken på dette museet.

Nei folkens, nå lar vi biografier være biografier og unner oss heller nok en arie av denne eminente sangerinnen.

5 kommentarer:

Anonym sa...

Flagstad ruler! Men vi som var barn på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet har operakunnskapene våre fra Ina Rieger. Assi Rieger var jo tidenes Wagner-sangerinne - kanskje litt inspirert av Flagstad?? Annik Saxegaard kunne i alle fall ikke beskyldes for å undervurdere sine lesere husker jeg...

elis lesebabbel sa...

Hæ! Veit du noe som jeg ikke veit? Handlet Ina-bøkene (Nestbest og alt hva de het) om et operatalent???


Jeg MENER å huske at jeg har lest i hvert fall en Ina-bok men HUSKER ingenting!

Anonym sa...

Næmen Eli da! Inas fantastiske, vakre, snille, blonde og rike storesøster Assi var jo verdensberømt operastjerne, det får man vite allerede i bok 1, Ina Innepike. Og venninnen Annette begynte som mishandlet barnehjemsjente i samme bok og endte opp som datter av den kjekke supertenoren Joseph Stephan som dukket opp i bok 5 (?) Ina i Innsbruck og fersk operastjerne selv i de siste bøkene, hun debuterte som Leonora i Fidelio. Masse å lære med andre ord, og alt dette har du gått glipp av ;-)))

elis lesebabbel sa...

Herregud hva du veit, Aud!

Jeg er bare SÅ imponert!

Nå har de operasugne småjente i hvert fall nok operalektyre!

HPL sa...

Imponert? Jeg er bare skremt! ;)