Giske leverte varene

som forventet. Talen var på 9 minutter 48 sekunder og det var i grunnen langt nok. Han kom også greit igjennom opplesningen av de nominerte forfatterne og titlene og kom dessuten med et par morsomheter som fikk publikum til å humre godt. Gjett hvilken bok. (Lista over vinnerne her.) Han gjorde også et visst nummer av tittelen på Jon Ewos bok (Fortellingen om et mulig drap) som var en av de nominerte fagbøkene. Hadde kanskje gjort seg hvis han på forhånd hadde satt seg litt inn i hva boka dreier seg om.

Egentlig hadde jeg jo lovt noen høydepunkter fra talen, men jeg ble ærlig talt litt forstyrret av ikke mindre enn fire mobiltelefoner som ringte med sine respektive ringetoner i løpet av den tida arrangementet varte. Må si jeg følte meg litt hensatt til 90-tallet. Men fikk i hvert fall med meg at lesing var bra saker, at bøker beveger, er bra både for hjernen og hjertet, Roald Dahl er en bra forfatter, variert litteratur er viktig, barnelitteratur er like viktig som voksenlitteratur (haha kunne vel ikke akkurat sagt noe annet med det publikummet), høytlesning er bra, han leser selv høyt for unga sine, litteraturen burde vært mer mangfoldig nå som det er mangfoldsår og alt mulig, litteraturen eller var det språket er samfunnets kulturelle kapital og forlagene er viktige bærebjelker for å ta vare på språket mens dagspressa kan vi bare glemme. Og innkjøpsordninga er heller ikke å kimse av. Ingen var uenig i det men kanskje Astrid Lindgrens for så vidt vakre dikt O mektige feer er litt forslitt i en slik forsamling.

I forbindelse med 60 – årsjubileet for den omtalte prisen var det utdeling av sjampis før arrangementet – dette i tillegg til hvitvinen på mottakelsen etterpå. Mottakelsen var ikke i kantina denne gangen, antakelig klok av skade fra i fjor. Det er jo heller ikke mer enn rett og rimelig. Skal man få gratis børst i arbeidstida får man jammen gjøre seg fortjent til det. Som altså å være tilstede på prisutdelinger.

Bortsett fra en del mikrofonteknisk svikt - høydepunktet var da vi hørte stemmer over lydanlegget akkurat da juryformannen redegjorde for juryens begrunnelse for hvorfor Bugge Høverstad fikk prisen for oversettelsen av Harry Potter - det var altså ikke trolldom men en beklagelig feil nasjonalbiblioteket IKKE kunne få rettet på akkurat da, var alle enige om at det som vanlig hadde vært et vellykket arrangement, og dermed har jeg vel skrevet denne bloggens lengste og tyngste setning til nå og antakelig brutt noen kommaregler i tillegg.

Skal ikke bry meg med å kommentere vinnerne men synes alle fortjente prisen. Og så utbringer vi som vanlig en skål for Mette Helfjord, tidligere leder av juryen, som innførte tradisjonen med servering av hvitvin og godsaker til alle, og ikke minst til oss fotfolket! Wikipedia, på tide å gi damen en fyldig innførsel. Hun har sin naturlige plass her. (Nei ikke bare på grunn av hvitvinen!)

Ser ellers til min tilfredshet at denne biblioteKAREN er tatt med i norske wikipedia. Og til min store ergrelse at hele 18 av 31 bibliotekarer på den samme lista er menn!

PS: i rettferdighetens navn : Giske siterte noen andre forfattere enn Astrid også; Antoine de Saint-Exupéry (Den lille prinsen), Rasmus Løland og Arne Næss. Ingen grunn til å gi taleskriveren sparken!

PS 2 : en eller annen gang skal jeg jammen blogge om å holde og skrive taler.

PS 3 : En gang i en ikke altfor fjern fortid kalte salig Else Granheim prisutdelinga for Vårens vakreste eventyr. (Med forbehold om at jeg ikke har surra det helt til for meg i preseniltåka). Når jeg ser ut av vinduet i dag er det ikke akkurat våren man først og fremst tenker på.

PS 4 : Og dermed fikk jeg avdekket enda et hull i wikipedia. Andre huller er Rikka Bjørgerud Deinboll, barnebibliotekar over alle barnebibliotekarer. Men det kommer vel.

PS 5 : Nei, Giske sang ikke Mykje lys og mykje varme duett med Lillo Stenberg. (Det hadde da også tatt seg ut!)