Til jul fikk jeg denne boka. Altså den såkalte S-triologien, bestående av Siamesisk, Selvbeherskelse og Sauermugg 2007 av Stig Sæterbakken. Og dette fikk meg plutselig til å tenke på Samuel Supperot fra boka Tante Gummigutta, som bare kunne si S-ord. (Tidligere blogget om her)
Men dette er en bok av det mindre muntre slaget. Jeg har prøvd meg på Sauermugg som er den siste boka i triologien før, men syntes den inngrodde, gamle grinebiteren var i drøyeste laget, så jeg ga opp. Nå gir jeg Sæterbakken en Sjanse til, Siden han Skal være Slik Særdeles Strålende Skribent i Særklasse! Denne gangen med den første boka i serien; Siamesisk.
Av de medvirkende er en sur gammel gubbe, inkontinent med dårlig tarmkontroll i tillegg, blind, lam og fullstendig hjelpeløs på alle vis. Han er Illeluktende og har fast tilholdssted på badet. Kona Erna har det ikke greit. Et trist ekteskap med andre ord.
Men gubben har en viss verdighet i all tragikomedien. Det skal han ha.
Jeg har kommet til side 30, og vi har møtt Edward, som han heter i følge bokomtalen, Erna og vaktmesteren som heter Edwin. Bare E-er altså. Ikke særlig sundt uten at vi skal dra akkurat den for langt. Boka virker litt klaustrofobisk men jeg får prøve å holde ut. Dessuten er det altså en gave!
Nå skal jeg sjekke hvor gammel forfatteren selv var da han skrev boka. I følge wikipedia er forfatteren født i 1966, og Siamesisk kom ut i 1997. Enklere hoderegning tilsier at forfatteren var 31 år da han skrev denne boka. Eller rettere sagt, han må jo ha vært enda yngre da han begynte på boka. Noen mennesker er jo bare født gamle.
Mer kommer hvis jeg ikke synker ned i en dyp depresjon etter å ha levd med vår venn Edward i 150 sider til. Innen da : ha det på badet! (Kunne ikke dy meg, nei!)
Litt morsomt: i følge wikipedia står det at Sæterbakken har ”satt Sauermugg ut på anbud” og flere forfattere har altså bidratt med egne Sauermugg-tekster.
Fortsettelse følger!
for én dag siden
6 kommentarer:
triologien?? heter det ikke trilogi nå lenger, unnskyld surmagetheten men jeg er en overarbeida norsklærer med konstant kjærlighetssorg, så vær overbærende;-)
Kjære anonyme norsklærer. Tviler ikke et sekund på at du har rett!
Har akkurat lest Sæterbakkens nyeste (og hakket ned noen ord om den og Sæterbakkens mørke fortid på glanset papir) og den kan absolutt anbefales. Ikke akkurat dyster lesing den heller, men de S-bøkene mine får meg til å tenke på en lightutgave av Beckett ... selvfølgelig uten at jeg har lest dem. ;)
Når det gjelder Usynlige hender liker jeg den godt fordi den gjør noe kreativt ut av krimsjangeren, og det begynner vel å bli en stund siden det ble gjort også. Og det sier jeg selvfølgelig fordi jeg helst ikke leser krimbøker.
Og når jeg skriver "ikke akkurat dyster lesing den heller", så mener jeg selvfølgelig "ikke akkurat lystig lesing den heller". Bare så det er sagt. Svingen kom litt fort på.
Skjønte det nok!
Regner med at "helten" i "Usynlige hender" har litt større aksjonsradius enn badeværelset.
"Glanset papir"? Er jeg litt dum nå?
Blir ikke Det Nye trykket på glanset papir, da? Noe som gjør det helt ubrukelig som toalettpapir.
Legg inn en kommentar