fredag, januar 18, 2008

Nok en ny serie! (Skal det ingen ende ta med nye serier?!)

Serien heter Bøker jeg kanskje kommer til å lese en gang hvis jeg får tid men det tviler jeg på at jeg får. Og denne gangen har turen kommet til... Nei hva sier jeg : første bok i serien blir Våre venner kinesarane av Are Kalvø.

En bok som det hadde vært morsomt å lest men som jeg dessverre ikke tror jeg kan prioritere. Sorry Kalvø!

Apropos denne boka : på forlagets nettside kommer det fram at boka har fått rimelig mange anmeldelser. Jeg teller 10. Det er dobbelt så mange anmeldelser som Gjestene av Merete Lindström har fått, dette i følge DETTE forlagets nettside. Og det enda hun er en av de to norske kandidatene til Nordisk råds litteraturpris. Og det sier jo litt om den tida vi lever i.

Grunnen til at jeg likevel anbefaler boka – altså uten at jeg har lest den og antakelig heller ikke kommer til å lese den – er at jeg – og folkens - denne innrømmelsen sitter temmelig dypt inne – elsker kinamat!

Jeg husker den gangen og bla bla bla. Første gang jeg spiste kinamat var for resten i Kristiansand i 1873 eller der omkring. Og det var vel også første gangen jeg hørte kinesisk musikk. Alle kinarestauranter med respekt for seg selv spiller kinamusikk. Så til dem som har lest boka, så som denne bloggeren for eksempel : har forfatteren husket å få med seg dette viktige poenget?? Ikke det nei! Tenkte det nok!

En kinarestaurant jeg anbefaler- og nå mener jeg virkelig kinamat – ikke sånne trendy vietnamesiske greier eller japansk eller koreansk etc – men kinamat med stor K er Chinatown Restaurant ved Majorstuekrysset i Oslo. Rolig, stille, god plass og ekte kinamat. Verken mer eller mindre!

Jammen på tide at denne i de seineste åra underkjente restaurantmaten får en revitalisering!

Til slutt! (Ja for nå er det virkelig på tide å slutte) har noen av denne bloggens lesere noen restaurant ... unnskyld kinarestaurantanbefalinger å komme med? God appetitt!

PS: Dan Turells skikkelse i krimbøkene som jeg til kjedsommelighet har blogget om før har også en favoritt kinaresataurant. (Sikkert nedlagt nå)

PS 2 : Kalvø! Bare et lite spørsmål. Finnes det virkelig ingen kinarestauranter i Mo i Rana???

PS 3 : takk til Elin som inspirerte meg til å skrive denne bloggposten. Eller takk og takk for resten, jeg kunne vel funnet noe bedre å bruke tida på enn slike hedonistiske ordgytelser!
For eksempel lese videre om vår stinkende venn på badet!

5 kommentarer:

Elin sa...

Hehehe. Sånn kan det gå. ;)

I følge boka finnes det definitivt en kinarestaurant i Mo i Rana. China Kro heter den visst, og be i følge boka åpnet i januar 1979, og skal ha samme eier fortsatt (se s. 54). Imponerende.

Jeg har spist på Chinatown Restaurant på Majorstua én gang. Aldri mer. Jeg ble dårlig.

Vragebugten sa...

Det var ihvertfall 2 kinarestauranter på Mo ifjor høst. En ved busstasjonen og en litt lenger oppe i byen. Husker aldri navn, men den siste var bra!

elis lesebabbel sa...

Elin og Vragebugten. Takk for en viktig korrigering. Ser nå at jeg ikke har lest forlagsomtalen grundig nok. Det står kommuner, ikke byer. Årsaken til at jeg er så opptatt av Mo i Rana er at jeg bodde der i min grønne ungdom, da var kinarestauranter fremdeles rimelig eksklusivt, og det var i hvert fall ingen i denne kremmt hørrrm vakre byen. Uansett: Mo i Rana har vel en av Norges vakreste kirkegårder. (Ble ganske godt kjent med den etter å ha jobbet i parkvesenet i et par sesonger). Håper ingen havner der som følge av maten på en av de to omtalte kinarestauranter. (Kunne bare ikke dy meg for den morsomheten, sorry sorry!)

Lenge siden jeg har vært på Mo nå, men kommer jeg dit igjen skal jeg jammen vurdere å teste den"litt lenger oppe i byen"

Vragebugten sa...

Siden man nå engang har psevdonym, så kan jeg si det Eli ikke ville si :)

Mo i Rana er et høl!

Med unntak for kirkegården, Moholmen, utsikten fra Nasjonalbiblioteket og omegnen ellers selvfølgelig.

elis lesebabbel sa...

Mo i Rana et høl? Ja direkte vakkert er det jo ikke. Og det har jo blitt sinnsykt mange veier på kryss og tvers etter den store ombygginga for mer enn 10 år siden. Men snøen er ikke rød lengre og det er altså kommet ikke mindre enn to kinarestauranter siden min tid.