Fritidslesning

Leser du barne- og ungdomsbøker på fritida, spør du
Ja, når skulle jeg ellers få tid, svarer jeg.
Men hvordan kan du være SÅ dum, spør du sikkert nå
Og det er akkurat det jeg (endelig) skal prøve å svare på.

Med følgende retoriske spørsmål:
• Hvordan skal jeg kunne gjøre en jobb som formidler av barnelitteratur uten å kjenne bøkene?
• Hvordan skal jeg ellers med glød og innlevelse anbefale bøker for barn og ungdom?
• Og foreldre og lærere som også forventer at jeg har lest bøkene?
• Hvordan skulle jeg ellers ha grunnlag til å vurdere barne- og ungdomslitteratur?
”Nei, jeg har dessverre ikke lest noen av disse bøkene men denne forfatteren skal være god. Har ikke hørt noe annet i hvert fall.”
”Nei Gyldendal gir da bare ut gode bøker de kan du skjønne”
”Jasså sønnen deres har problemer med lesning, men denne boka ser da lettlest ut og den ser jo riktig spennende ut også”
”Nei, jeg har ikke tid til å lese bøker jeg og kan da ikke lese bøker på min fritid men du kan jo bare lese vaskeseddelen.”

Ja du tok poenget, ja!

BUF har også vært engasjert i spørsmålet. ”Vi sliter med et mindreverdstempel som blant annet tilkjennegir seg ved at lesning på jobben nærmest er noe uansvarlig og frivolt”. Skriver Ove Sundby i BUF-nytt 1985. Thomas Brevik skriver i BUF-nytt i 1999 at han finner ingen annen løsning enn ”generell heving av lønna og anseelse for alle bibliotekarer”. (Tatt fra denne boka.) Saken ble tatt opp på BFs landsmøte i 1999. Da spratt jeg selv opp og ned fra talerstolen som den reneste duracellkanin men det eneste jeg oppnådde var å få bilde av meg i fagbladet Bibliotekaren. Det endte bare opp i et ullent kompromissforslag som ingen skjønte noen ting av. Da ble jeg så deprimert at jeg vurderte å hoppe over banketten og gå dra rett hjem og legge meg, men i stedet ble jeg med på Justisen og tok noen øl.

Ting jeg har hørt gjennom åra :
Nei, man må nok ta natta til hjelp. (Dobbeltarbeidende barnebibliotekar i begynnelsen av 80-åra)
To ekstra lønnstrinn og pålagt å lese i fritida. (Fast pålagt overtid, altså???)
Du kan få lese to timer i uka i arbeidstida. Men ikke mer for det har du ikke tid til!
”Jeg kan jo ikke pålegge mine medarbeidere å lese på fritida men det må de for å kunne gjøre jobben sin her”.
”Vi får vår lønn i himmelen”

Etter at jeg begynte på NLB kan jeg ta en lesedag i måneden og akkurat den dagen gjør jeg alt annet enn å lese barne- og ungdomsbøker! For eksempel vaske vinduene. Eller bedre; ta en markatur. Eller en skitur. (Alle denne bloggens lesere er hermed invitert).
Nei, det dekker ikke for all lesinga men det hjelper på humøret!

PS: Jeg finner stadig nye kule wav-filer. Men jeg blir nok lei det en gang.