mandag, april 25, 2011

Påskelesning

PÅ BUNNEN -
Som vanlig dro vi til Göteborg i førpåska, og som lesestoff underveis hadde jeg med meg ungdomsboka Trash av Andy Mulligan. I denne boka møter vi noen gutter som vokser opp på en søppelplass og lever av det de finner der. Forfatteren besøkte en tilsvarende søppelplass da han arbeidet i Manila og ble inspirert til å skrive denne boka. Det er flere fortellere, både ”søppelguttene” selv og voksne rundt dem, blant annet Fader Juilliard som driver en skole på søppelplassen og ei ung jente som jobber som frivillig. Sikkert et lurt grep, siden forfatteren ( naturlig nok )har en helt annen bakgrunn enn de som er vokst opp i slummen. Hva skal til for å få barn fra Norge og land det er naturlig å sammenlikne med etc etc til å ta inn over seg en virkelighet så fjern fra deres egen? Boka er spennende og fremragende fortalt med tydelige personer som huker fast i leseren. Det er en hard virkelighet som beskrives, en av hovedpersonene blir for eksempel utsatt for harde torturmetoder av politiet. Det er en fortelling om korrupsjon og urett men forfatteren ønsker at det skal gå bra med våre unge helter. Ser også at filmrettighetene er solgt så da er det bare å håpe at ikke filmen kødder det altfor mye til.

Vi ankom Göteborg på en søndag og tok oss en tur til botaniska trädgården, så da kan jeg jo legge ut
et fotografi jeg tok fra en høyde der med utsikt over byen, selv om dette ikke har noen ting med litteratur å gjøre men litt bilder gjør seg jo alltid. Kan forresten anbefale Restaurant Botaniska paviljongen hvor vi tok en lunsj. Mandagen var shoppingdagen, så da tok vi som vanlig en tur i bokhandlerene for å bunkre litt svenske billigbøker.

- OG BLAKK
Yarden av Kristian Lundberg er intet mindre og noe utypisk for vår tid en arbeiderfortelling. Boka er også kalt en omvendt klassereise, forfatteren befant seg midt i smørøyet av det litterære parnasset før noe skjedde slik at han kom i pengenød og måtte ta seg jobb som timesansatt på Yarden i Malmø havn. De timeansatte blir behandlet som en pariakaste - også av de andre ansatte - fordi de indirekte, for å gjøre det mer lønnsomt for bedriften, er med på å forhindre flere faste ansettelser. Noen ganger fikk de ikke en gang lov til å sitte i kantina sammen med de andre. De har ingen – ingen - faglige rettigheter og kan ofte – uten grunn eller på grunn av en løs mistanke - oppleve å miste jobben. Lundberg jobber sammen med mange utlendinger og samholdet og solidariteten dem imellom er glimrende skildret. Dette er en særdeles melankolsk fortelling hvor vi også får lese en del om forfatterens egen vanskelige barndom. I følge en anmeldelse i Aftenposten er dette boka alle snakker om og nå altså også jeg. Forfatteren fikk dessuten Ivar Lo-Johanssons personlige pris for boka og det sier jo ikke så lite i Sverige. Det søte og særdeles hjelpsomme bokhandlerbiträdet klarte også å prakke på meg fortsettelsen, som ennå ikke er kommet ut i pocket, og den skal være atskillig muntrere så jeg får vel lese den også etter hvert.

UNG OG LESBISK ANNO 1978
Jeg kjøpte også Tiger av Mian Lodalen som er en frittstående fortsettelse av Dårens dotter som jeg også har men foreløpig IKKE har lest. Vi møter Connie, hvis jeg ikke husker helt gæernt 13 i begynnelsen av boka. Som jegpersonen i den forrige boka kommer også hun fra en s.k. dysfunksjonell familie, i denne boka bor hun sammen med et ektepar som egentlig gir fullstendig blanke i henne. Hun har faktisk INGEN voksenpersoner rundt seg som bryr seg. Hun blir snart med i en jentegjeng som hun utfordrer grenser sammen med. Beskrivelsen av det sterke samholdet mellom disse jentene er en av bokas sterke sider. Så oppdager hun – dette er i siste halvdelen i 70 – åra, at hun er ”annerledes” og forelsker seg også i ei jente. Og det var jo ikke bare bare på denne tida ( og knapt nok nå heller - som kjent) men jeg ble faktisk litt overraska over at det var så ille også i Sverige. Jeg kan absolutt anbefale også denne boka, den har – typisk for Lodalen – mye humor men som dere skjønner også sårhet. Forfatteren får fint fram Connies sårbarhet bak den steintøffe fasaden.

For dem som har lest Dårens dotter; vi får også vite hvordan det går med vennen Lasse. Det er mange musikkreferanser i boka, blant annet sangen Så E livet med the Factory om Sussi och Lena som är kära i varann. Teksten kan nok virke litt stakkarsliggjørende og den er vel litt sånn Benny Borg-aktig (også en person mange elsket å forakte den gangen på grunn av særdeles banale sangtekster) men det er ikke tvil om at hensikten er god, og i den atmosfære av homofobi som Anna og Connie utsettes for er det ikke vanskelig å skjønnet at den er til stor trøst. Jeg burde vel også tatt med noe av Eva Dahlgren som fikk så stor betydning for Connie men dessverre fant jeg ikke noe av de gamle sangene hennes på YouTube. I stedet kan det jo passe å ta med Barn av vår tid med göteborgruppa Nationalteatern. En viktig bok som kan anbefales og burde leses av mange.

ANTIKKENS ROMA
Vel hjemme igjen kastet jeg meg over Vågen av Harald Voetman. Dette var et av de to danske bidragene til Nordisk råds litteraturpris. Denne boka blei ikke vel mottatt av ”Knirkegjengen” og nå må jeg før jeg går videre benytte anledningen til å gjøre forsamlingen oppmerksom på bloggerens Knirks prisverdige initiativ hvor hun inviterte medbloggere til å blogge om årets kandidater til denne prestisjetunge prisen som altså Beate Grimsrud ikke fikk men det regner jeg jo med at alle har fått med seg nå og at prisen i stedet gikk til islenderen Gyrðir Elíasson, forhåpentlig fortjent, så da er det bare å glede seg til boka blir oversatt til et forståelig skandinavisk språk. Litt tilbake til Knirks Samlesning. Jeg meldte meg ikke til tjeneste selv men vil bare bifalle – slik flere andre har gjort, blant annet Nordisk råd selv på deres nettside - et slikt prima tiltak. Jeg har jo tidligere gått sterkt ut mot forlagenes forsøk på å styre den litterære bloggosfæren fordi jeg synes at denne bloggosfæren selv skal bestemme hvilke bøker det skal blogges om.

Og hva syntes jeg om Vågen? (Dansk for våken? Eller en stor bølge? ) En bok som ble så unisont mislikt blir man jo litt nysgjerrig på. Først prøvde jeg å få tak i boka på Deichman, fikk ordna med nytt


nasjonalt lånekort og greier så dermed kan jeg jo også benytte anledningen til legge ut


dette oversiktsbildet over Hovedutlånet eller hva Deichman nå for tida kaller det igjen, for å sprite opp denne etter hvert ganske esende lange bloggposten. Boka var jo dessverre ikke tilgjengelig akkurat da siden den bare finnes i ett eksemplar på Deichman, landets største folkebibliotek (!) Men de skal jo som kjent for de fleste nå kvitte nå seg med hundre tusenvis av bøker mens de venter på E-boka så da gjelder det vel ikke å samle i lader. (Boka er forresten inne akkurat nå.)

Men så oppdaget jeg jo plutselig at den befant seg innafor hjemmets fire vegger! Bokas eier mente at den kanskje egnet seg best for menn på grunn av den noe groteske stilen og da blei jeg i hvert fall nysgjerrig. Vågen bygger på forfatterens oversettelser av Plinius den eldre (som altså skrev et verk om naturhistorien i flere bind) og i tillegg er det tre stemmer som komme til ordet, Plinius den eldre, Plinius den yngre (nevøen) og slaven Diokles som skriver etter diktat. Dette er en særdeles brutal tid, ikke minst gjenspeiler det seg jo i behandlinga av akkurat slavene. Romertida er jo skildret til gangs både i skjønnlitteraturen, i film og spektakulære serier. Men jeg har aldri følt meg så nær romerne – som i tanke og sinn må ha vært svært annerledes enn mennesker fra vår tid - som i Voetmans bok. Plinius den eldre er særdeles arbeidsom men kanskje ikke spesielt sympatisk for å si det slik. Han strever for å få en slags makt over naturen men akkurat noen naturkjærlighet er det ikke som formidles. Dette kom kanskje ikke før på 1700-tallet? (Dette tok jeg litt ut av lufta, mangelfullt utrusta på idéhistoriske kunnskaper som jeg er.) Uansett hvilken målgruppe boka nå skulle sikte seg inn på likte jeg den knappe og konsise stilen uten ett overflødig ord og ble imponert over hvor mye forfatteren fikk formidlet om en såpass fjern tid på så få sider.

GAY GJENNOM TIDENE
Når jeg nå først er i det historiske hjørnet kan jo også fortelle at på den sedvanlige besøket til Göteborgs konstmuseum (et fantastisk museum som jeg anbefaler alle) fikk med meg noen kilo Gayhistorie fra antikken til vår tid til den nette sum av rundet 150 svenske kroner. Boka heter Gay; en världshistoria. Det ser ut til å være et solid verk med flere faglig tunge bidragsytere, hver presentert bak i boka. Det fine med den boka er at den kan leses litt hulter til bulter og ikke nødvendigvis fra perm til perm. Kanskje vi skal unne oss nok en illustrasjon. Da kan vi jo ta med


dette bildet av en antikk vase som jeg fotograferte på Altes museum i Berlin for et par år siden og som viser en erotisk scene mellom to menn, før vi endelig tar avskjed med antikken og beveger oss nærmere til vår tid, eller rettere sagt via Koreakrigen i 1950 til noen dager i 1959 i Winfield i West Virginia.

FAMILIESKJEBNER OG SØSKENKJÆRLIGHET
Og da er det Lark & Termite av Jayne Anne Phillips vi snakker om. En trist bok men trass i det triste med mye varme. Kanskje jeg kommer tilbake til denne boka en gang siden men kan foreløpig si at jeg anbefaler den varmt. Boka er ikke oversatt til norsk.

Siden vi har hatt en slik usedvanlig fin påske i år fikk jeg dyrket verandalesningens edle kunst i stor grad. Mens andre har avsluttet skisesongen til fjells og noen har starta badesesongen på Huk og noen har bekymret seg over at påska har vært for varm.

2 kommentarer:

knirk sa...

Bra gjort Eli - du og Voetmann er nå et team. Jeg har et hat/elsk forhold til romanen og nevnte den som en favoritt på radioen her en dag. Hvor kom det fra liksom? Takk for fine ord.

elis lesebabbel sa...

"du og Voetmann er nå et team" Nå savnet jeg den "likerknappen" på facebook, gitt!