Herreguuuuud for en tung bok!

La det med en gang være sagt. Jeg er svært begeistra for denne forfatteren med dette var heavy stuff! Og boka er altså Nedstörtat ängel av Per Olov Enquist
De som er med:

• Jeg- personen; forfatteren selv,
• Vennen K.
• Hans hustru som er innlagt på mentalsykehus,
• Pojken (eller muligens gutten i den norske oversettelsen) innlagt samme sted etter tragiske omstendigheter som jeg ikke vil gå inn på fordi jeg da røper for mye,
• Pasqual Pinon, som også har eksistert i virkeligheten og som er født med to hoder, det andre hodet som en utvekst på det første, men hva leser jeg her, det ekstra hodet var feika, fordi han opptrådte på et freek show, noe også wikipedia bekrefter, der lurte du meg godt Per Olov, men tilbake til fiksjonen,
• hustruen Maria, (altså det ekstra hodet, litt av en kjærlighetshistorie hva, først var hun hatet, så akseptert og så var det kjærlighet,
• Ruth Berlau, har også levd i virkeligheten, hadde et forhold til Berthold Brecht som etterpå forkastet henne, fordi hun ble for avhengig ? , muligens derfor hun havnet på galehus. Den måten Brecht behandlet damene på er i hvert fall til å bli gal av.
  

Tema er avhengighet og de ubegripelige sidene ved kjærligheten. Og forfatteren prøver med sitt høyst varierte persongalleri å forstå.

Jeg har lest flere bøker av denne forfatteren, blant annet disse:

• Magnetisörens femte vinter
• Musikanternas uttåg
• Kapten Nemos bibliotek
• Livläkarens besök
  
• Lewis resa (om Lewi Pethrus)
• Boken om Blanche och Marie

Så så man skjønner er dette en forfatter jeg stadig kommer tilbake til, men denne boka strevde jeg med. Tippet den ikke litt over? Ble den ikke litt vel affektert?

Forfatteren dikter ofte seg selv og sitt liv inn i bøkene sine, men noe er nok funnet på, slik som brevvekslingen med sykepleiersken til Pinon under hans siste levetid. Om hans venn K har eksistert i virkeligheten begynner jeg også å lure på. Men scenen hvor hans mor ikke ville ha følge opp til huset fra bussen etter at hun hadde tatt siste farvel med mannen før han døde, (dette da PO var 6 måneder gammel) har skjedd i virkeligheten. (Den samme hendelsen skriver han også om i Blanche og Marie).
Nedstörtat ängel er en ganske tynn bok til å være av denne forfatteren, bare 143 sider.

Litt mer om Enquist. (På tide å legge inn en faktarute som modul Blogspot ? Eller kanskje ikke, drit lei faktaruter, bare hopp over hele greia hvis du ikke liker faktarutefaktaer)

• POE (haha morsom forkortelse der, dere skjønner vel hvem jeg tenker på nå) kommer altså fra Hjoggböle i Västerbotten;
• han vokste opp med arbeiderbevegelsen, idrettsbevegelsen, avholdsbevegelsen og vekkelsesbevegelsen og alt dette preger forfatterskapet.
• Han brukte 8 år på å skrive Lewis reise, en tjukkas på 500 sider om vekkelsespredikanten Lewi Pethrus som fascinerte forfatteren. Sikkert fordi han selv var forankret i bevegelsen. En fantastisk bok! Uansett religiøs legning.
• Forfatteren bruker altså mye av seg selv (herregud det gjør sikkert de fleste forfattere) jeg mener altså sitt liv, sin fascinasjon, han reiser, leser, intervjuer og legger sin nysgjerrighet fram for leseren og den prosessen han går igjennom for å få mer innsikt. Blanche Wittman for eksempel finnes det minimalt med opplysninger om, man vet ikke engang hvor hun er begravet.
  
• Dette får meg til å tenke på en bok av en atskillig yngre svensk forfatter som jeg har blogget om før.
  
• Google kunne også fortelle at forfatteren er æresdoktor på UIO, for de som er opptatt av sånt
• Forfatteren har også prøvd seg på en barnebok, men som alle veit, en god voksenbokforfatter blir ikke automatisk en god barnebokforfatter og omvendt.
  

Så en liten digresjon:
Forfatteren skriver om ”freeks”, Juliana Pastrana for eksempel opptrådte også for publikum. Barbarisk, ikke særlig verdig men man kan jo diskutere om den måten vi behandler avvik på i dag er stort bedre. Og hvor mye avvik som aksepteres men nå kom jeg jo helt ut på viddene igjen, det var nå i hvert fall ikke noe poeng ved dagens bok.

Jaja, jeg kan jo ta med denne filmen også om stakkars Joseph Merrick som fikk en ganske klam omfavnelse av den viktorianske overklassen i England på 1800-tallet.

PS:

1. Akkurat min utgave er en Bok för alla –bok og som den oppmerksomme leser sikkert husker blogget jeg om dette unike tiltaket for noen måneder siden. Og det ser jo ikke så bra ut akkurat...
   
2. Engler??!! Veit nok hva du tenker ja, men vi er ferdig med den saken nå! I hvert fall på denne bloggen!