Opptil flere påstander om bok og film

Var på kino forrige helg og så denne filmen. Jeg har IKKE lest boka men innbiller meg at den er bedre. Det er en dårlig løsning når mesteparten av filmen er basert på en fortellerstemme. Årsaken var kanskje at det var så få replikker i boka? Hvis ikke filmen kan stå på egne bein uten en ” voice over” bør man droppe hele prosjektet.

Kristin Lavransdatter 1 (akkurat som det finnes noen Kristin Lavransdatter 2 eller 3) er interessant kun for oss som har lest bøkene. Spenningen består i hvordan filmen har klart å gjengi handlinga i boka. Ellers er Bjørn Skagestad som Erlend for gammel, han var jo minst 15 år eldre enn romanens Erlend. (Og Elisabeth Matheson var jo søt men ikke vakker slik som Kristin var) .

Filmene Gummitarzan og Otto neshorn, basert på Ole Lund Kirkegaards bøker har klart å finne et eget uttrykk frigjort fra boka. For eksempel har Gummitarzan en lykkeligere slutt i filmen. Regissøren har tatt konsekvensen av at filmen har et eget språk. Bente Erichsen stakkars laget jo filmen Folk og røvere, men der ga Egnerfamilien henne liten frihet i forhold til boka. Hun burde egentlig droppet hele prosjektet.

Andre eksempler på at boka er best:
Ringenes herre 1 – 3.
Filmene var VELDIG actionpregete mens det i bøkene var mange og lange avsnitt med ro og poesi. Og hvor ble Tom Bobadil av? En av de beste scenene fra filmene var slutten på den første, der Sam tvinger seg med i båten til Frodo fordi han er uutslettelig lojal mot sin venn. En scene i den siste filmen hvor Legolas svinger seg opp på et av disse gigantiske monstrumene gir meg derimot assosiasjoner til scene i en Rambo-film. Og slagscenene var like monotone som å sitte å se på at noen spiller dataspill. Ikke at filmene er dårlige, men har lite med bøkene å gjøre. En annen ting er at de som ikke har lest bøkene FØR de ser filmene neppe vil lese bøkene etterpå fordi de tror at det er nok å ha sett filmene.

Dette får meg til å tenke på filmene basert på Astrid Lindgrens bøker. Med unntak fra denne filmen er filmene av ypperste kvalitet men mange som har sett for eksempel Ronja Røverdatter på film spilt dataspillet etc tror at det holder. Nok et eksempel på at filmen kommer i veien for boka. Og bare tenk på Emil fra Lønneberget. Den fantastiske humoren i språket forsvinner i filmen, bortsett fra litt voiceover her og der.

Men : ikke misforstå nå da. For å lage en god film må det være tillatt å bruke alle midler, og et godt manus er alfa omega i enhver film. Og det må være tillatt å plukke fritt. Så får vi heller leve med den ekstra utfordringen det er å fremme BOKA! Lurer forresten litt på hvor mange forfattere som har solgt filmrettighetene til bøkene sine opplever at bøkene virkelig blir til film!

En fantastisk barnefilm er filmatiseringen av Den hemmelige hagen av Frances Hodgson Burnett. Mens boka som kom ut i 1909 KAN være vanskelig å forstå for moderne barn. Og tida har definitivt gått fra Little women som kom ut så tidlig som i 1868. Selv om boka den gangen var veldig moderne. Wiona Ryder spilte som kjent en viktig rolle i filmen, dette var før alle skandalene.

Og så kan man jo snakke i det vide og breie om Walt Disneys filmer basert på eventyrene, men de gamle tegnefilmene fra 50 og 60 hadde jo kvaliteter selv om de hadde fint lite med originalene å gjøre. Men denne filmen kunne verden ha klart seg foruten. Denne også!

Danny og fasanjakten var den eneste filmen basert på Roald Dahls bøker forfatteren selv likte. De andre syntes han ble for støyende og masete og det er jeg jammen enig i!

Et eksempel hvor filmen er bedre enn boka er Haakon Haakonson av Nils Gaup. Denne eventyrfilmen baserer seg på den rasistiske boka med samme navn av O.V. Falck-Ytter. Men filmen har en humor og sjarme og den spiller også litt på den voksnes bekymring for hvordan mon regissøren løser dette med ”de ville” på en ”politisk korrekt” måte. Men jammen falt ikke Damm forlag for fristelsen til å utgi denne avlegse boka igjen i kjølvannet av filmsuksessen!

Tatt av vinden av Margareth Mitchell er som kjent en av filmhistoriens store klassikere. Reaksjonær? Jo visst. Men en fantastisk film. Og folkens! Store slagscener uten dataanimasjon. Og så har vi denne filmen da. Som baserer seg på boka av Boris Pasternak. Boris døde 5 år før filmen, og jeg er ikke så sikker på om han ville ha syntes at han gikk glipp av noe, men for min del elsket jeg denne filmen. Og denne sangen fra filmen er jo blitt en klassiker. Musikk OG tekst her i tilfelle du vil synge med. Et tips : IKKE undersøk dette nettstedet nærmere. Det KAN hende du vil finne det litt kvalmende! (Jasså du kunne ikke la være! Ja kom ikke her å si at du ikke ble advart.) Skulle kanskje nøyd oss med en midifil i stedet. Denne har også tekst hvis du vil synge med og dessuten så sier den fra når det er en ”brief Instrumental Introduction” slik at de mindre musikalske ikke dummer seg ut!

Jeg bare MÅ ta med denne filmen også! Som heller ikke har SÅ mye med boka å gjøre men likevel er en fantastisk film. Men hva DENNE filmen har med BOKA å gjøre skjønner jeg nå ingenting av!
Til slutt det gamle bibliotekarmunnhellet : men boka er nå bedre da!
PS: Egentlig hadde jeg Parfymen på denne lista men er ikke så sikker lenger.