Langstilkbyen befinner seg i toppen av en gigantisk blomst og i bunnen har vi Underskogen, i skyggen av de svære kronbladene. Hovedpersonen er Nils, som bor i Underskogen hvor alle lever i fattige kår. Av andre medvirkende har vi den gamle outsideren Rollo, som har en hemmelighet de fleste ikke altfor uvante lesere lett avslører, og Langelina, søstra til Nils. Hun vinner den årlige svømmekonkurransen og som premie blir hun sendt opp til Langstilkbyen for å få det ærefulle oppdrag å stelle denne enorme planten. Når hun – i likhet med alle andre vinnere fra tidligere konkurranser – ikke kommer tilbake igjen får broren en mistanke. Hvorfor Nils av alle Underskogens innbyggere er den første som reagerer på at unga bare blir borte er en gåte for meg.
Lysmesterne regjerer altså i Langstilkbyen. De har klart å lure folket i Underskogen til å tro at det er de svære kronbladene på denne gigantblomsten som får sola til å komme fram på himmelen hver morgen og at det bare er lysmesterne som kan styre dette. (Ellers er det ingenting som tilsier at Underskogens befolkning skulle være spesielt underbegavede, selv om ernæringa er noe mangelfull). Nils finner da også ut at dette er juks og bedrag og han må avsløre bløffen. Noe som egentlig går relativt greit. ”Spennende og bevegende fantasy om mot og søskenkjærlighet” sier forlaget i reklamen, men jeg ble i hvert fall ikke beveget.
Det er lite intensitet i språket og egentlig ganske trivielle greier. Trass i personenes noe spesielle hår og hudfarge og øreform er personskildringene ellers ikke spesielt interessante. Og bortsett fra en litt spesiell småkrypfauna er det lite fantastisk. Nå MÅ Gyldendal begynne å jobbe mer med fantasylitteraturen! Som det heter i reklamen : don’t say it if you don’t mean it!
Sturle Brustad har før skrevet en oppvekstroman om et pønkband. Her en morsom hjemmeside. Overgangen fra pønkband i en småby til fantasy for barn er stor og forfatteren skal ha kred for å ha prøvd seg på nye marker. Eller underskoger. Vi sier bedre lykke neste gang!
Jeg har vel sagt i det vide og det breie før hva jeg mener om fantasy og norsk fantasy i særdeleshet. Per i dag er det to norske fantasyforfattere jeg har forventninger til; nemlig Mari Moen Holsve og Silje E. Fretheim. Felles for disse to er at de bruker en god dose humor.
Derimot er omslaget ganske flott men dessverre har forlaget glemt å få med omslagsillustratøren! Slurv! Jeg tror jeg veit hvem det er men husker ikke navnet. Og det irriterer meg enormt! Noen som har noen forslag?
Og så holdt jeg jo på å glemme å si hva boka het igjen da! Den heter altså Langstilkbyen.
PS: MÅ alle norske barne- og ungdomsbokforfattere skrive fantasybøker?
for 2 dager siden
2 kommentarer:
Det ser ut som Jens Kristensen. Jeg tror det er han.
Kjersti Sch.
JA! DET var det! Det er i hvert fall han jeg tenkte på!
Legg inn en kommentar