tirsdag, august 05, 2008

”En kaotisk og tragisk barndom”

De som er med:
  • Suzanne, 17 år, svært vakker, uten egen vilje, tar det meste som det kommer, også hva angår menn.
    - Du vill ha fulgt med hvem som helst?
    - Hvem som helst, ja jeg tror det
  • Broren Joseph, tre år eldre, en hard nøtt, og
  • deres mor, fullstendig gæren, sta og – det skal hun ha – med pågangsmot til tusen, blant annet prøver hun å bygge demning mot havet, men prosjektet går til helvete. ”En kvinne som selve håpet hadde gjort desperat”. Forholdet mellom barn og mor er nært men ikke helt sundt.
  • Herr Jo, rik som bare faen, helt forgapt i Suzanne, noe som gir moren visse forhåpninger. Men særlig pen er han ikke, heller ikke spesielt intelligent. ”Man må være i vår situasjon for at en mor skal gi sin datter til en slik mann”.
  • Carmen, med et godt hjerte, datter til en tidligere prostituert,
  • Fattige vietnamesiske bønder,
  • Med flere.
Tid og sted : Vietnam i 50 åra den gangen landet var en fransk koloni. Boka skildrer et samfunn med store sosiale forskjeller i den hvite befolkningen og de innfødte er selvfølgelig helt på bunnen i ”dette enorme horehuset som kalles koloni”.

Dette er den første boka jeg har lest av Marguerite Duras - som kanskje er mest kjent for ”Elskeren” her til lands - og er noe av det mest intense jeg har lest på lenge. Boka heter ”Demning mot stillehavet” og kom ut første gang i 1950. Fire år etter trakk franskmennene seg ut av Vietnam og seinere ble det jo som kjent enda verre for det prøvede vietnamesiske folket.

Til slutt litt musikk:
For oss som har levd en stund er dette den ultimate vietnamsangen. Og dette er den sangen vi elsket å hate. (Anbefales ikke for folk over 50 med dårlig blodtrykk. Bortsett fra dem som da støtta USA’s krigføring i Vietnam). (Jasså du kunne ikke la være, kom ikke å si at du ikke ble advart! ) Vi smeller til med en låt til vi, nemlig Star Spangled Banner med Jimi Hendrix. Introdusert av selveste Little Richard. Og da får det vel holde med mimring før jeg blir kjørt rett inn på gamlehjemmet.

Eller for resten; helt til slutt et dikt av Harald Sverdrup.
Ky og vakre madame Ky

Ky og vakre madame Ky
lever på en rosensky,
Ho Chi Minh
farlig vind.

(Fra Farlig vind, Aschehoug 1969)
(Harald Svedrup døde i 1992. Er stygt redd for at han ikke blir lest av så mange i dag, og det er i tilfelle synd og skam. Men det kan man vel si om all lyrikk).

Etter at jeg hadde gjort meg ferdig med 50 tallets Vietnam gikk ferden videre til Island. Mer kommer...

Ingen kommentarer: