Etter konferansen

Jeg har vært på konferanse igjen. I denne byen og på dette hotellet.

Siden det meste av det som skjedde på konferansen inkludert de fleste foredragene står her kan jeg konsentrere meg om de mindre vesentlige tingene.

Smart grep av arrangørene å la det første foredraget starte klokka 10. Da slapp vi Oslo-folk å stå opp alldeles ukristelig tidlig. De som ville ha med åpning v/ Fylkesordføreren i Vestfold derimot måtte belage seg på å stå opp før fanden selv fikk på sine sko.

Ikke noe gæernt med fylkesordførere men MÅ slike arrangementer alltid åpnes av fylkesordførere e.l.? (Lærte et nytt ord under konferansen :”gubbåpning”. )

Til min store lettelse var jeg ikke eldst og skilte meg ikke nevneverdig ut – selv om jeg sikkert var med på å dra opp gjennomsnittsalderen. Men – ingen mobba meg og ingen så altså rart på meg. ( Eller er det jeg som burde få meg nye briller?)

Ja, det er sikkert dumt at så mange bibliotekarer som jobber med barn og ungdom er i alderen 40 + (og vel så det). Til min store lettelse; flere av begrepene som ble brukt under konferansen var rimelig kjent for meg fra før.

Dette er den første konferansen jeg har vært på der vinen på festmiddagen var inkludert i konferanseavgiften. En god idé og et eksempel til etterfølgelse. Og takk til denne utmerkede institusjonen som spanderte en rødvin på meg i baren.

Apropos barer på konferansehoteller : halve moroa med å gå på slike konferanser er jo å treffe kjente og møte nye bekjentskaper som da blir kjente på seinere konferanser eller treffe folk man før bare kjenner ved navn. Eller treffe andre bloggere for eksempel. Så hvorfor må alltid hotellbarene ha et enmannsorkesteret som synger coverlåter som ingen gidder å høre på og som alltid spiller så høyt at man må skrike til hverandre?

Apropos utstillere. Har de så liten tro på produktene sine at de MÅ lokke med godteri? Og i tilfelle ja : må det da alltid være den evinnelige twistposen?? Litt mer fantasi gutter!

Og så noen ord til Deichman : kan ikke snart deichmennene og deichkvinnene få lov til å dra på konferanser uten den derre referatplikten? Det er da ingen ting som er så kjedelig som å høre på referater fra interessante konferanser, morsomme fester etc som man ikke har vært med på sjæl! Hvem vil dere egentlig straffe på denne måten??? (Det var for resten noen riktig trivelige nye ansatte dere har fått, litt utskiftinger gjør seg alltid, jeg gjorde jo mitt da jeg slutta for snart 5 1/2 år siden. )

På programmet sto også ”parallellseksjonen” med den noe omstendelige tittelen ”Blood on the Tracks on the Highway to Hell - om utvikling av skrapkvalitet i samlinga, hvordan møter vi utfordringene fra de digitale mediene når det gjelder å bygge opp bibliotekets samlinger” av rådgiver Stig Elvis Furset. Også kjent som Bibliotekaren frå Helvete. Og jammen skal jeg si han rettferdiggjorde tilnavnet sitt der han sto som den reineste dommedagspredikant og refset oss som ikke hadde fulgt med i timen hva dataspill og populærkultur angår. Og jeg som ikke har fått med meg denne serien en gang! Jammen er jeg glad for at jeg jobber her for ellers hadde vel Bibliotekaren frå helvete sendt meg lukt hit! I en av de varmeste pølene. Det var bare så vidt jeg greide å sjangle meg ut igjen fra denne seansen.

Etter å ha hørt Eirik Newths foredrag er i hvert fall jeg glad at jeg er såpass gammel at jeg antakelig har anledning til å lese papirbøker resten av livet. Skjønt hvem veit hva morgendagen vil bringe... Kanskje jeg burde bunkre bøker alle rede nå så jeg er sikra driftsikkert lesestoff i 40 år til. (Og etter det er jeg vel så senil at jeg kan begynne å lese noe om igjen.)

Hvis det da ikke på grunn av klimasituasjonen er så høy luftfuktighet at alle papirbøkene ender som en megastore celluloseklump! Der fikk jeg for den bakstreverskheten!

”Du skal ikke gå til de gamle, barn, og spørre hva livet er! De husker bare sin egen vår, men glemme den kan de især” For eksempel da man kjøpte LP-er i vinyl, og lasting var bare noe man gjorde på brygga etc etc. De gamle er eldst men de unge er yngst og skal man forbli forever young må man følg med i tida. For eksempel gå på Ung 3.0-konferanser.

Så konklusjonen er altså : en svært vellykket konferanse. Takk til Sandefjord bibliotek, Vestfold fylkeskommune v/ Avdeling for utdanning, Vestfold Fylkesbibliotek og Buskerud fylkesbibliotek i samarbeid med ABM-utvikling