lørdag, juli 28, 2007

”Han ser menneskers sjeler”

Blurben først:
”Banville har en nifs nådegave : han ser menneskers sjeler” (Don DeLillo)
De som er med:
  • Hovedpersonen og bokas forteller Max Morden, kunstskribent som tenker tilbake på sitt liv.
  • Hans dødssyke kone Anna som dør ett år etter diagnosen ble gitt.
  • Den noe eksentriske familien Baines, mor, far og tvillingbarna; en gutt : Myles og ei jente : Chloe som jegpersonen har sterke (og forbløffende detaljerte antall år tatt i betraktning) minner om fra sin barndoms ferier på kystbyen Ballyless i Irland. (Ikke akkurat Saltkråkan hvis dere skjønner hva jeg mener!) Møtet får sjelsettende opplevelser for ham.
  • Vertinnen på pensjonatet der familien bodde og hvor hovedpersonen nå tar inn etter at kona dør for å .... tja... bearbeide sorgen?
  • Obersten, litt av en skrue
  • Med flere, blant annet foreldrene, ikke akkurat mønsterforeldre.
  1. Banville er en mester, en kunstner med total kontroll over sitt håndverk” sier Times.
  2. Banville er en av vår tids store stilister” sier Spectacor.
  3. Det er en mesterlig studie av sorg, minner og kjærlighet." Sier John Sutherland, juryformann for Bookerprisen som forfatteren mottok i 2005, og som det skulle komme fram på bildet i forlagsreklamen : var svært fornøyd med å få. Og hvem hadde vel ikke vært det.
Når det gjelder den norske pressen synes
  1. Aftenposten at det er ”vakkert, stilisert og enerverende om havet, døden og kjærligheten” .
  2. Vårt Land skriver under headingen Havet og døden og sånn at det var unødvendig å ta med at badekaret hadde løveføtter og
  3. Haugesund avis synes at boka var et litt tunglest tilbakeblikk på irsk barndom.
  4. Jeg er ikke direkte uenig med noen av dem og syntes egentlig det var greit at boka ikke var på mer enn litt over 200 sider.
Kan det være noe med den norske folkesjela i forhold til den britiske?
  • Litt mindre sofistikerte her på bjerget?
  • Ikke helt kommet ut av skauen ennå?
  • Litt mye gråstein og skigard?
  • For mye rømmegraut og hjembrent?
  • Eller er det amerikanera og MacDonald som har skylda?
  • Disney og dassney og annen uheldig kulturpåvirkning?
  • For det er vel litt billig å skylde på oversetteren?
Etter en rask skrolling gjennom 63 treff på google er det mye som tyder på at Ballyless er et fiktivt sted.
Og boka heter altså Havet og forfatteren er John Banville.

PS 1 Og da går turen til industribyen Sauda eller Odda var det kanskje for nå skal jeg lese en "Vellaget spenningsroman med smak av tragedie og komedie knivsoddspisset med pikant politisert pepper" (Kunne ikke sagt det bedre sjæl!). Passer bedre for oss gråsteinhuer det tenker jeg! Og deretter skal jeg til London og kanskje en tur til Dublin etterpå. (Ikke James Joyce akkurat! Haha dere gjetter det aldri aldri aldri!)

Til innbruddstyven : jeg mente altså å reise i litteraturen!

PS 2 Hva en "blurb" er ? : mer om dette her!

PS 3 : der er kanskje litt humøravhengig hvorvidt du vil like denne boka eller ikke. Men det kan man jo si om all litteratur?

PS 4 : kanskje helst en bok for oss "som har levd en stund"?

Ingen kommentarer: