lørdag, februar 17, 2007

På den nøgne ø

Etter å ha sagt farvel til den trivelige familien i denne boka (jojo de hadde jo sine særegenheter) skal jeg tilbringe litt av denne helga med en mer dyster familie.
De som er med :
Mor, som arver et digert hus på en forblås øy langt ute til havs.
Far, forgjeldet, forfulgt av kreditorer og som har forhåpninger om å tjene store penger på omtalte hus, og de to barna;
Daniel, 14, ensom og
Elise, som skader seg selv og har vonde drømmer.
Advokaten som kommer på hyppige besøk.
Familien skal tilbringe seks uker der ute, huset skal ryddes og istandgjøres for salg. Huset er preget av uhygge, et maleri og gamle fotografier dukker opp og familehistorien (dyster) avdekkes. Skumle ting skjer...
Jeg har bare lest forfatterens første barnebok og ble ikke imponert. Men på Majorstua er den populær om dagen! Og der har de en rasende flink barne- og ungdomsbibliotekar. Har hun sett noe som jeg ikke har sett? Eller er det forfatterbesøk i området?
Dagens bok er en av kandidatene til den nye ungdomsbokprisen. Det var tre personer som plukket ut 5 bøker. Hvordan kom de fram til akkurat disse?

Var det lange, heftige diskusjoner?
Måtte noen sluke noen kameler?
Var det gråt og tenner gnissel?
Gikk de på bar etterpå og skiltes som venner?
Eller måtte dørvakta skille dem?
Eller møttes de like godt på kafe og kom til enighet over en halvliter eller to som siviliserte mennesker?
Dette får vi nok aldri vite.

Noen kommer til å dø... (Nei ikke de tre som valgte bøkene, dette tar jeg fra vaskeseddelen). Jeg har kommet til side 151 og foreløpig er alle i livet. Men nå må det liksom begynne å skje noe mer snart! Kidsa er bortskjemte på action i våre dager! Boka ja: i tilfelle web-sida til Gyldendal skulle begynne å trøble igjen: den heter Forfedrene og forfatteren er altså Yngve Frøyen. Mer kommer...

PS: Egentlig heter den omtalte filialen Majorstuen filial. Majorstua blir bare brukt blant mindre dannede.

2 kommentarer:

HPL sa...

Eli, "første barnebok"-linken fungerer ikke.

Husker at heller ikke jeg ble imponert over "Landet bak døra", men da "All makt til mumien" og seinere "Død manns kakao" kom, syntes jeg han klarte å være ganske så konsekvent i galskapen.

Og det har vært noen andre norske forfattere som har forsøkt seg innen crazy-sjangeren (ingen nevnt, de fleste glemt) og der resultatet har vært temmelig pinlig.
Og ikke på en god måte.

elis lesebabbel sa...

Jøss! Den virka da i går? Det må være Gamle Carl som har funnet på noe faenskap. Han går igjen i Schandorfs magasin. På tide at Deichman får nye lokaler snart. Har retta det opp igjen. Nei har det kommet noe bra norsk crazylitteratur siden Zinken Hopp? Skal bryne mitt hode og si fra hvis jeg kommer på noen! JO! Hans Sande! For eksempel Arkimedesbøkene. Og Torvald Sund kan jo være litt rå da. Kanskje det ligger til språket? (Nynorsk). Og Biblioteket på do av Arnt Birkedal.