for én uke siden
søndag, august 31, 2008
Heeeer kommer dine forlag smååååå...
Og som vel de fleste har skjønt vil jeg nå slå et slag for alle de forlagene som er villige til å løpe en stor økonomisk risiko for å utgi oversettelser av kvalitetslitteratur. Hvis ikke disse forlagene hadde tatt ansvar hadde vi antakelig vært uten disse bøkene i den norske bokheimen. Hvorfor gjør de det?
Da jeg blogget om denne boka ble jeg gjort oppmerksom på at boka nettopp var blitt oversatt til norsk. Forlaget heter HISTORIE & KULTUR AS og flere bøker kommer. Og det gjør sikkert en hjemmeside etter hvert også!
Og så har vi Heinesen forlag som blant annet har oversatt den fantastiske billedboka And, Døden og Tulipanen av Wolf Erlbruch. Nei men i svarte! Ingen hjemmside her heller?
Det ser det heller ikke ut som Document forlag har. Dette forlaget har gitt ut flere bøker av Primo Levi.
Webside har derimot Jevelforlaget som er i full gang med å oversette den fine ”I morgen” – serien for ungdom. Som burde ha vært oversatt for lengst! (Håper inderlig forlaget kommer i mål. ) Jeg blogget om den første boka for et par år siden.
Og nå kom jeg plutselig til å tenke på Minuskel forlag som blant annet har fått oversatt et par viktige bøker som jeg også har blogget om før.
Jeg har også litt lyst til å ta med mangschou forlag selv om de begynner å bli mer etablerte, de har hatt flere heftige billedbokoversettelser, blant annet
Mina och Kåge av Anna Höglund. Og Farvel her Muffin av Ulf Nillson.
Til slutt drar vi fram Frifant forlag som tok ansvar og endelig fikk gitt ut klassikeren Tante Gummigutta igjen!
Ojoj! Holdt jo nesten på å glemme forlaget Fritt og vilt, som holder til langt ute i skauen i et nedlagt feriested for nonner. Forlagsredaktørene har ikke latt seg påvirke nevneverdig av den religiøse ånd som måtte finnes igjen i tømmerstokkene, men er i full gang med å utgi serien om Anarkistenes verdenshistorie. Og - siden det ikke fantes noe bedre verker om emnet fra før måtte de skrive den sjæl!
Jo da, det er mange rare forlag og mange snurrige bøker, og noen kunne vel verden ha klart seg foruten, men uansett : sjarmerende planter i bokfloraen! Og bare det faktum at noen fremdeles gidder å drive med papirbøker i vår digitale tid er verdt en egen bloggpost!
PS: En ting som irriterer meg : Bloggspot tillater ikke tegnet & i etikettfeltet! Er det for mye forlangt?
- Fordi de er idealister?
- Entusiaster?
- Ildsjeler?
- Uforbederlige optimister?
- Klarer ikke å tilpasse seg en normal 9 – 4 jobb, kanskje?
- Egenrådige?
- Folkeskye?
- Har de arvet?
- Samme søren, men takk og pris for at de finnes.
Da jeg blogget om denne boka ble jeg gjort oppmerksom på at boka nettopp var blitt oversatt til norsk. Forlaget heter HISTORIE & KULTUR AS og flere bøker kommer. Og det gjør sikkert en hjemmeside etter hvert også!
Og så har vi Heinesen forlag som blant annet har oversatt den fantastiske billedboka And, Døden og Tulipanen av Wolf Erlbruch. Nei men i svarte! Ingen hjemmside her heller?
Det ser det heller ikke ut som Document forlag har. Dette forlaget har gitt ut flere bøker av Primo Levi.
Webside har derimot Jevelforlaget som er i full gang med å oversette den fine ”I morgen” – serien for ungdom. Som burde ha vært oversatt for lengst! (Håper inderlig forlaget kommer i mål. ) Jeg blogget om den første boka for et par år siden.
Og nå kom jeg plutselig til å tenke på Minuskel forlag som blant annet har fått oversatt et par viktige bøker som jeg også har blogget om før.
Jeg har også litt lyst til å ta med mangschou forlag selv om de begynner å bli mer etablerte, de har hatt flere heftige billedbokoversettelser, blant annet
Mina och Kåge av Anna Höglund. Og Farvel her Muffin av Ulf Nillson.
Til slutt drar vi fram Frifant forlag som tok ansvar og endelig fikk gitt ut klassikeren Tante Gummigutta igjen!
Ojoj! Holdt jo nesten på å glemme forlaget Fritt og vilt, som holder til langt ute i skauen i et nedlagt feriested for nonner. Forlagsredaktørene har ikke latt seg påvirke nevneverdig av den religiøse ånd som måtte finnes igjen i tømmerstokkene, men er i full gang med å utgi serien om Anarkistenes verdenshistorie. Og - siden det ikke fantes noe bedre verker om emnet fra før måtte de skrive den sjæl!
Jo da, det er mange rare forlag og mange snurrige bøker, og noen kunne vel verden ha klart seg foruten, men uansett : sjarmerende planter i bokfloraen! Og bare det faktum at noen fremdeles gidder å drive med papirbøker i vår digitale tid er verdt en egen bloggpost!
PS: En ting som irriterer meg : Bloggspot tillater ikke tegnet & i etikettfeltet! Er det for mye forlangt?
onsdag, august 27, 2008
Etter bisettelsen
Og da skjønner vel de fleste at jeg har lest DENNE boka som de fleste andre står på venteliste på. (Takk til min gode kollega som ga meg muligheten til for en gangs skyld være en av de første i stedet for at jeg alltid skal være sistemann!).
Jeg har som ”alle andre” også lest de to andre bøkene i serien, Beatles faktisk to ganger. Og som alle nå sikkert har fått med seg består første del av boka av en slags apokalypse som er blitt sammenliknet med flere av verdenslitteraturens store verker. Dagbladet drister seg til å skrive at ”De 200 første sidene framstår umiddelbart som mer krevende å lese enn de to første bøkene; som mer forvirrende - nå og da nærmest kryptiske - og, med sine lange, dvelende scener, her og der så omstendelige at de utfordrer tålmodigheten.” Men skynder seg å konkludere at ”Forfatterens valg vitner både om egenrådighet og litterær selvsikkerhet.”
Dagsavisen antyder at det ”som måtte ha vært tungt, masete og til og med jålete” (altså ikke at det ER ”tungt, masete og til og med jålete” men KUNNE ha vært hvis det altså ikke hadde vært Saabye Christensen(?)) og personlig må jeg jo også innrømme for all verden at jeg her skumma en del og pusta lettet ut da jeg var ferdig med denne sekvensen.
Flere av personer fra de tidligere bøkene passerer revy og det er nærliggende å spørre : MÅ man ha lest ( eller huske ) den første boka for å ha utbytte av denne ”Magical mystery touren”? Det KAN absolutt være en fordel men uten å røpe for mye : forfatteren sikrer seg litt seinere i boka. Regner med at det er et kriterium at en bok skal stå noenlunde på egne bein selv om det er en fortsettelse.
Ellers sier Dagsavisen at ”det er å kose seg man skal gjøre med romanen «Bisettelsen»; lese litt, mimre litt, kanskje bli litt melankolsk” når forfatteren slår an ”melodramatiske strenger slik at de vibrerer dypt selv inne i det mest forherdede kritikerhjerte”. Og Dagbladet sier at selv om boka ”NÅ OG DA KAN gi en viss følelse av pliktløp, er Saabye likevel imponerende god”. Aftenpostens anmelder forteller hvordan hun beklaget seg til sin 10 år gamle sønn over hvor vanskelig det er å skrive en anmeldelse av denne boka. Dermed får hun med hjelp av denne lille anekdoten brukt opp 483 tegn av de 4500 obligatoriske. Og alle var altså enige om at det var en god bok for hva pokker kunne de ellers skrive?
Om det er et litterært kriterium at man sitter og småsnufser på verandaen er vel heller tvilsomt, men kan vel røpe såpass at jeg likte boka etter at jeg som sagt hadde kjempet meg gjennom den litt tunge starten. Og at jeg egentlig gir blanke i hva som er temaet enten det nå er vennskap, å bli middelaldrende og alt det medfører, ungdommens forhåpninger og begeistring, eller som Aftenposten sier en ”vakker påminnelse om at All you need is love”.
Forresten er det ingen som har kommet inn på at ho Mor har fått litt nødvendig kred i denne boka, bare les slutten av den tidligere omtalte drømmesekvensen og dessuten er en av de fires (kan ikke her si hvems for da røper jeg litt for mye) yndlings beatlesmelodi overraskende for de tre andre Your Mother Should Know.
Men : du jo leser ikke denne før du i hvert fall har lest Beatles. (Bly kan du sikkert hoppe over. ) Og det rekker du godt med den lange ventelista det er på denne boka i bibliotekene.
PS: Saabye Christensen : du har ikke tatt med denne sangen som JEG synes er den beste Beatlessangen. Men så har de jo skrevet veldig mange også, da!
PS 2 : Gjett kva bok eg gler meg mest til å lese no!
Jeg har som ”alle andre” også lest de to andre bøkene i serien, Beatles faktisk to ganger. Og som alle nå sikkert har fått med seg består første del av boka av en slags apokalypse som er blitt sammenliknet med flere av verdenslitteraturens store verker. Dagbladet drister seg til å skrive at ”De 200 første sidene framstår umiddelbart som mer krevende å lese enn de to første bøkene; som mer forvirrende - nå og da nærmest kryptiske - og, med sine lange, dvelende scener, her og der så omstendelige at de utfordrer tålmodigheten.” Men skynder seg å konkludere at ”Forfatterens valg vitner både om egenrådighet og litterær selvsikkerhet.”
Dagsavisen antyder at det ”som måtte ha vært tungt, masete og til og med jålete” (altså ikke at det ER ”tungt, masete og til og med jålete” men KUNNE ha vært hvis det altså ikke hadde vært Saabye Christensen(?)) og personlig må jeg jo også innrømme for all verden at jeg her skumma en del og pusta lettet ut da jeg var ferdig med denne sekvensen.
Flere av personer fra de tidligere bøkene passerer revy og det er nærliggende å spørre : MÅ man ha lest ( eller huske ) den første boka for å ha utbytte av denne ”Magical mystery touren”? Det KAN absolutt være en fordel men uten å røpe for mye : forfatteren sikrer seg litt seinere i boka. Regner med at det er et kriterium at en bok skal stå noenlunde på egne bein selv om det er en fortsettelse.
Ellers sier Dagsavisen at ”det er å kose seg man skal gjøre med romanen «Bisettelsen»; lese litt, mimre litt, kanskje bli litt melankolsk” når forfatteren slår an ”melodramatiske strenger slik at de vibrerer dypt selv inne i det mest forherdede kritikerhjerte”. Og Dagbladet sier at selv om boka ”NÅ OG DA KAN gi en viss følelse av pliktløp, er Saabye likevel imponerende god”. Aftenpostens anmelder forteller hvordan hun beklaget seg til sin 10 år gamle sønn over hvor vanskelig det er å skrive en anmeldelse av denne boka. Dermed får hun med hjelp av denne lille anekdoten brukt opp 483 tegn av de 4500 obligatoriske. Og alle var altså enige om at det var en god bok for hva pokker kunne de ellers skrive?
Om det er et litterært kriterium at man sitter og småsnufser på verandaen er vel heller tvilsomt, men kan vel røpe såpass at jeg likte boka etter at jeg som sagt hadde kjempet meg gjennom den litt tunge starten. Og at jeg egentlig gir blanke i hva som er temaet enten det nå er vennskap, å bli middelaldrende og alt det medfører, ungdommens forhåpninger og begeistring, eller som Aftenposten sier en ”vakker påminnelse om at All you need is love”.
Forresten er det ingen som har kommet inn på at ho Mor har fått litt nødvendig kred i denne boka, bare les slutten av den tidligere omtalte drømmesekvensen og dessuten er en av de fires (kan ikke her si hvems for da røper jeg litt for mye) yndlings beatlesmelodi overraskende for de tre andre Your Mother Should Know.
Men : du jo leser ikke denne før du i hvert fall har lest Beatles. (Bly kan du sikkert hoppe over. ) Og det rekker du godt med den lange ventelista det er på denne boka i bibliotekene.
PS: Saabye Christensen : du har ikke tatt med denne sangen som JEG synes er den beste Beatlessangen. Men så har de jo skrevet veldig mange også, da!
PS 2 : Gjett kva bok eg gler meg mest til å lese no!
Herreguuuud for noe møl!
Freya Harrison, 14, har kontakt med engler og som om ikke det skulle være nok, har hun selv noen helt usedvanlige evner. Egentlig ønsker hun å være ”normal” og å være et ”kult” medlem i gjengen. Men etter hvert skjønner hun at hun må prioritere andre verdier, nemlig å redde verden.
Boka vil sikkert fenge mange unge jenter, og er innimellom riktig skummel men så går det over stokk og stein med engler meg her og vinger meg der!
Boka varer over nærmere 300 melodramatiske sider. En bok som handler om det overnaturlige burde ha mer å by på enn dette for å overbevise. Regner for eksempel med at engler har en litt mer ”høystemt” måte å snakke på enn de flate replikkene de er utstyrt med i denne boka.
En ting jeg stusser litt over er at et par av englene i boka er brødre??? Kanskje kommer det flere bøker i serien slik at forfatteren får utdypet dette litt pussige fenomenet.
Boka heter (ikke helt overraskende) Engel og er skrevet av Cliff McNish. Mener å huske at jeg har lest noe annet av denne forfatteren en gang. Nå skal jeg sjekke Deichman om ikke det finnes flere bøker av forfatteren oversatt til norsk. Og jepp det stemmer : første bok i Dommedagstriologien (Dommedagsmagi) kom ut i 2004. Ser ut som forlaget har gitt opp resten av serien. Så vidt jeg husker var dette også noen overtydelige patetiske greier.
Hvorfor forlaget gir ut disse bøkene er en gåte for meg. Kan det ha noe med en eller annen kontrakt å gjøre?
Nei takke meg til Engleakademiet. Denne serien gir seg i hvert fall ikke ut for å være noe annet enn den fjortischicklitten den er.
Etter å ha lest dette overspente vrøvlet var det en lettelse å lese en straight og ukomplisert fotballbok for guttaboys. Nemlig Best i byen av Torbjørn Moen og Pål Arne Johansen. Boka ble lansert av foreningen Les! med brask og bram for kort tid siden. Handlingen er relativt forutsigelig, men regner med at det fotballfaglige er i orden og at boka fenger gutter som er interessert i fotball. De jentene som er med i boka har dukkemjuke fjes, honninggult hår , lys i himmelblå øyne, strammjuk duving i kroppen og har ei mjuk utringing med ei sånn kløft du har lyst til å stikke nesa i. Noe for guttaboys det!
Boka vil sikkert fenge mange unge jenter, og er innimellom riktig skummel men så går det over stokk og stein med engler meg her og vinger meg der!
Boka varer over nærmere 300 melodramatiske sider. En bok som handler om det overnaturlige burde ha mer å by på enn dette for å overbevise. Regner for eksempel med at engler har en litt mer ”høystemt” måte å snakke på enn de flate replikkene de er utstyrt med i denne boka.
En ting jeg stusser litt over er at et par av englene i boka er brødre??? Kanskje kommer det flere bøker i serien slik at forfatteren får utdypet dette litt pussige fenomenet.
Boka heter (ikke helt overraskende) Engel og er skrevet av Cliff McNish. Mener å huske at jeg har lest noe annet av denne forfatteren en gang. Nå skal jeg sjekke Deichman om ikke det finnes flere bøker av forfatteren oversatt til norsk. Og jepp det stemmer : første bok i Dommedagstriologien (Dommedagsmagi) kom ut i 2004. Ser ut som forlaget har gitt opp resten av serien. Så vidt jeg husker var dette også noen overtydelige patetiske greier.
Hvorfor forlaget gir ut disse bøkene er en gåte for meg. Kan det ha noe med en eller annen kontrakt å gjøre?
Nei takke meg til Engleakademiet. Denne serien gir seg i hvert fall ikke ut for å være noe annet enn den fjortischicklitten den er.
Etter å ha lest dette overspente vrøvlet var det en lettelse å lese en straight og ukomplisert fotballbok for guttaboys. Nemlig Best i byen av Torbjørn Moen og Pål Arne Johansen. Boka ble lansert av foreningen Les! med brask og bram for kort tid siden. Handlingen er relativt forutsigelig, men regner med at det fotballfaglige er i orden og at boka fenger gutter som er interessert i fotball. De jentene som er med i boka har dukkemjuke fjes, honninggult hår , lys i himmelblå øyne, strammjuk duving i kroppen og har ei mjuk utringing med ei sånn kløft du har lyst til å stikke nesa i. Noe for guttaboys det!
mandag, august 25, 2008
Slutt på mandagsmusikken?
Min populære (??? - denne tok jeg vel litt ut av lufta) serie "Høydepunkter fra mitt umusikalske surrehue" er truet! Etter at jeg snublet over denne artikkelen i Aftenposten, som viser at YouTube er en farlig viruskilde, har jeg blitt litt mer skeptisk til å legge ut YouTube – videoer. Ikke bare fordi jeg selv vil unngå virus men like mye fordi jeg heller ikke har spesielt lyst å infisere maskinene til mine lesere.
Denne artikkelen kom bare et par dager etter DENNE artikkelen, som viser de gode sidene ved YouTube. Som de fleste sikkert har oppdaget finner man ikke bare tull og fjas på dette nettstedet men mange musikklassikere, filmklassikere etc. og verdifulle historiske filmklipp.
Ja, er det ikke typisk! Alltid skal noen ødelegge et prima tiltak - som attpå til er gratis - for alle oss andre!
Men verdens undergang er det jo ikke! For å si det med Peter Noone. Det finnes verre ting! (NB: du klikker på linken under eget ansvar!)
Denne artikkelen kom bare et par dager etter DENNE artikkelen, som viser de gode sidene ved YouTube. Som de fleste sikkert har oppdaget finner man ikke bare tull og fjas på dette nettstedet men mange musikklassikere, filmklassikere etc. og verdifulle historiske filmklipp.
Ja, er det ikke typisk! Alltid skal noen ødelegge et prima tiltak - som attpå til er gratis - for alle oss andre!
Men verdens undergang er det jo ikke! For å si det med Peter Noone. Det finnes verre ting! (NB: du klikker på linken under eget ansvar!)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
