Ikke så mye oppdateringer for tida

Blant annet fordi det foreløpig har gått litt treigt med lesinga i det siste, jeg har vel rett og slett blitt så overstimulert av all reisinga den siste uka at jeg har sovna fra sengelesinga. ( Neste år får det vel bli sommerhus igjen.)

For de som nå måtte vri seg av abstinens (akkurat som ikke svineinfluensaen er ille nok) kan jeg inntill videre henvise til Elis billedbabbel hvor jeg etter hvert kommer til å legge ut tekst og bilder fra min reise til henholdsvis Berlin og København med omegn, under labelen Sommerferiebilder 2009. Foreløpig er det bare én oppdatering, nemlig om en fottur til Vangede, en forstad til København. Og den har i det minstel en litterær vri. Men mer kommer etter hvert. Det er i hvert fall planen.

Av de mindre interessante opplevelsene på ferien var at jeg mista en plomme. (Altså i en tann). Ikke så spennende nei men riktig så irriterende. Heldigvis fikk jeg raskt time hos tannlegen da jeg kom tilbake til Oslo, og for undersøkelsen måtte jeg betale kr 410,-. Sikkert vanlig tannlegetakst. Ja, da, det blir selvfølgelig mer. Men det var ikke det som var poenget nå. Da oppvaskmaskina panga litt tidligere i vår måtte vi til sammenlikning betale en mann kr 700,- (!) for at han skulle fortelle oss at det ikke var noen vits i å reparere men at vi måtte kjøpe ny maskin. Til gjengjeld vil vel en ny krone tilsvare prisen for en ny oppvaskmaskin.

Det var forresten litt av en jobb å lage den bloggposten.

Og så har jeg lest enda en barnebok

Men nå får det da også klare seg for en stund. Den boka jeg snakker om nå heter Falskmyntnersaken og er første bok i serien ”En sak for New Cut-gjengen” av Philip Pullman. Boka kom ut første gang i 1994 og det ser ut som at det bare er kommet ut en bok til i serien ( i den grad man kan snakke om serier når det bare er to bøker) men hva pokker skal man ellers kalle det. Den andre boka er heter forresten Gassmontørenes ball.

Handlinga er fra 1894, altså 100 år før boka kom ut, så det dreier seg altså om nok en humoristisk detektivbok for barn med handling fra gamle dager. Vi er i et tåkete London, nærmere bestemt Lambeth og med litt Dickenske personer og alt man i det hele tatt kan forvente seg. Året etter at denne boka kom ut kom første bok i serien den Mørke materien og da gjorde forfatteren et litterært kvantesprang. HVOR påkrevd det er å gi ut serien ”En sak for New Cut-gjengen” 15 år etter kan nok diskuteres men boka er småtrivelig og med moral.

En annen serie av Pullman som kom ut enda et ti-år før (1985) har den unge jenta Sally Lockhart som gjennomgangsfigur. Den første boka er oversatt to ganger til norsk, andre gang med tittelen Rubinen i røyken (Tun 2006). Første gang med tittelen Blodrød rubin. (Eide 1987) Og bind to kom ut i 1988 på samme forlag. (Iskaldt spill) Og så ble det bråstopp med DEN serien. Litt dumt men slik er det vel når et lite forlag sitter på rettigheter til en serie de ikke klarer å følge opp. (Ser ut som at Tun har gitt opp å gi ut barne- og ungdomsbøker).

Nå får det pokker fordundre meg være nok!

La jentene hoppe!

Så har man vært på biblioteket igjen

Siden jeg om ikke så lenge skal hit fikk jeg lyst til endelig å lese denne klassikereren. Som reiselektyre foretrekker jeg bøker av forfattere som kommer fra de stedene man skal reise til. Det hadde da også vært fryktelig teit å ta med seg en bok av ... ja hvem pokker skal man velge, men la oss si en norsk forfatter da! Ha ha, sitte på U-Bahn og lese Per Petterson for eksempel!

Så gjør man så i 2009 : jeg søker opp boka på Deichmans hjemmeside og til min store tilfredshet finnes boka inne på Røa. For sikkerhets skyld ringer jeg for å unngå bomtur i tilfelle kartet ikke stemmer med terrenget. (For eksempel en eller annen låner som kan ha ”glemt” å gå innom skranken eller en av personalet som i rein distraksjon kan ha satt boka feil). Men til min store glede kan den unge mannen i andre enden av linja fortelle meg at boka er inne. Jeg setter meg på sykkelen, det regner, så jeg tar på meg regntøy og tråkker av gårde gjennom sommerregnet mens jeg nynner Raindrops keep falling om my head for meg selv. Det er litt sånn rolig nesten-alle-har-reist-på-ferie-stemning på Røa. Når jeg kommer fram låser jeg sykkelen og rusler inn på biblioteket. Jeg kikker litt i hyllene og tar med meg et par bøker av en annen tysk forfatter, nemlig Heinrich Böll. Så kikker jeg litt på nye bøker, i noen tegneserier og sjekker ut filmutvalget uten å låne noe. Deretter går jeg fram til den hyggelige mannen i skranken, hei og hei, jeg skal hente en bok, åja åja, det var du som ringte ja, vær så god og tusen takk. Til slutt tar jeg med meg bøkene, ut i sommerregnet, putter bøkene i sykkelkurven og ... ja resten kan du vel tenke deg sjæl! Nei, ikke noen sjelsettende opplevelse, ikke noen vanvittig spennende historie men hva er alternativet? Sitte på baken hjemme hos seg sjæl laste ned E-bøker fra PC-en.

PS: nei det er ikke noe gæernt med Per Petterson. Det var bare ikke det som var poenget!

Og så har man lest noen bøker igjen

I min sikkert avsindig populære serie ”Og så har man lest noen bøker igjen” åpner vi i dag med boka Hevn av Jan Chr. Næss. Vi har med en 17 år gammel outsider å gjøre, rammen rundt er en mordgåte, den ”steingamle” nabodama er død og hvem er morderen? Vår helt eller nærmere sagt ”antihelt” er sånn herlig politisk ukorrekt asså! Her kommer det både rasistiske og homofobe ytringer nær sagt over en lav sko. Skikkelig tøfft hva! I følge forlagsreklamen er boka ”et søskenbarn av bøker som J.D. Salingers Catcher in the rye og Bret Easton Ellis' American psycho” men når ikke helt opp til disse klassikerne for å si det forsiktig. Det er mer enn fristende å sitere Alf Prøysen : "Æille har ett syskjenbån på Gjøvik" . Boka minner meg også om Svarte sjeler av Finn Øglænd (Samlaget 2007) men den var en god del hakk bedre. Og skal man drive å sammenlikne med andre ungdomsbøker : vi kan jo også ta med Alt annet enn pensum av Harald Rosenløw Eeg, blogget til gangs om før.

Det er som seg hør og bør en del vold i boka men synes ærlig talt at det tippa litt over på slutten. For meg ble det ikke helt troverdig at hovedpersonen skulle gå så drastisk til verks i forhold til den foregående handlinga.

Da likte jeg bedre Full pott i hjerter av Svein Børge Hoftun. Boka er sympatisk nok men kunne godt hatt litt mer trøkk og intensitet. Vi møter Jon fra Torshov, 16 år, og lillebroren Steinar som har AHDH. Moren er mer eller mindre på kjøret og sønnene blir mye overlatt til seg selv. Med i bildet er også en brutal stefar. Faren har de aldri møtt, det eneste de veit er at han har sittet inne for mord. Boka er som en roadmovie på jakt etter far, og ferden går fra indre Oslo øst til Vestlandet og siden til København hvor Jon treffer Erik og oppdager sin homofile legning.

Og så kan vi jo avslutte med en skikkelig fjortisbok, nemlig ”Jeg så ham først” av Eva Susso. Forfatteren klarer å skape en levende og troverdig jeg - fortelling om ei jente som går første året på ungdomsskolen. For en voksen leser kan det kanskje bli vel mye venninneintriger og kjærlighetsforviklinger men regner med at boka vil slå an i målgruppa. Kan kanskje ta med at forfatteren sitter i den prestisjefylte Svenska barnboksakademin.