Endelig : en god fantasybok!

Av de medvirkende:

• Silver, 11 år, har samme navn som hovedpersonen i Fyrvokteren som jeg har blogget om før og i begge bøkene gjøres det et poeng av at sølv er det eneste metall som reflekterer 95 % av sitt lys. Hun er altså
• barnet med det Gyldne ansikt.
• Mrs. Rokabye, svært slem tante som ”tar seg av” Silver.
• Bigamisten, en ond kanin,
• Abel Darkwater, har ondt i sinne, tror Silver vet hvor en verdifull klokke, Tidsvokteren er. En litt morsom ting, i Fyrvokteren forekommer det en person med nesten samme navn; Babel Dark, som også er en ganske mørk fyr. Abel Darkwater bor i et hus som kalles Tempus Fugit (Tiden flyr),
• Attslengfolket, noen sjarmerende og snurrige typer, bor under jorda (London altså). Tvers igjennom gode og snille. Derav
• Gabriel
• og faren Mika som de mest fremtredende i boka.
• Mammuten Goliat, husdyret deres.
• John Harrison, berømt urmaker fra 1700-tallet.
• Diverse vitenskapsmenn (og kvinner) fra vår tid; Martin Rees, hoffastronom, Stephen Hawking, kvantefysikeren Roger Penrose, Susan Greenfield,
• Regalia Mason, også ute etter Tidsvokteren, litt av ei dame,
• Alkymister og diverse andre vitenskapsmenn (og kvinner) fra fortida, blant annet Isaac Newton (altså her gidder jeg ikke å legge ut noen link, alle veit jo hvem denne karen er, og det der med eplet og alle de greiene der):
• Maria Prophetessa.
• Og magikeren John Dee, haha nå lurte jeg dere godt nå, her kommer den riktige linken
• Schrödingers katt
• GregorXIII, pave, forøvrig en skikkelig kødd, som heller ikke gikk av veien for tortur. Så er han da verken saligkåret eller helligkåret. Slemmingen.
• Den engelske statsministeren (æsj drit i linken!)
• Den litt bråkjekke med godhjertede Toby og de andre ungene som ble tatt av en tidstornado på en London-Buss i begynnelsen av boka.
• Med flere men de kan du jo lese om sjæl.

Og handlingen foregår blant annet i

• London,
• Tower Bridge,
• Tower of London,
• Tanglewreck, et (svært) gammelt hus,
• Bedlam, et galehus,
• Vatikanet,
• Tidens sand,
• Einsteinlinjen,
• Stjerneveien,
• i verdensrommet,
• i diverse tider, fortid, nåtid og framtid.

Tema er tid; knapphet på tid, tiden som ikke strekker til, parallelle tidssoner, kvantefysikk, tidstornadoer, å gå tilbake til fortida for å påvirke vår tid, avsløre tidens hemmelighet og skaffe seg herredømme over universet. Og ondskap kontra godhet. Og en ***mulig SPOILER???*** : det gode seirer. Ikke la dere skremme av all den der vitenskapen, jeg skjønte ikke bæra jeg heller.

Grunnen til at jeg likte denne boka, jeg som altså ikke er noen fantasyfantast, er at her finner du en god historie, interessante og levende personskildringer og humor. Og : ingen sverd, ingen alver, ingen drager, ingen konger, dronninger; ingenting av de derre middelaldergreiene. Det fantastiske foregår hele tiden parallellt med "virkeligheten". Akkurat som for eksempel denne serien av Philip Pullman.

En bra ting til; det ser ikke ut som at det forefinnes noen filmplaner for boka. Det kunne lett ha blitt noen heseblesende dataanimasjonsgreier!

På omslaget står det at boka som altså heter Tidsvokteren på norsk er for alderen 8 – 14 år. Jeg tror nok uten å være for tantete at boka kanskje er litt avansert for de fleste 8-åringer men den kan godt leses av eldre enn 14-åringer. Hvor er det forlaget tar det fra???

PS

1. Og apropos film; noen som har sett denne filmen som var en morsom lek med tidreiser. Helten er amatørmusiker, reiser tilbake til 50-åra og spiller noen Chuck Berry-riff på gitaren. Fetteren til CB blir så begeistra at han ringer til den omtalte musiker og holder røret slik at Berry kan høre. Ganske kult, hva. God på rullebrett var han også. Nei ikke Chuck Berry, men Michael J. Fox. Jeg har forresten hørt Chuck Berry på konsert i Oslo på Chateau Neuf i 1977 eller var det 76. Jøss, 30 år sida altså, hehe apropos tid, men nå får jeg ro meg tilbake til bøkene igjen.
2. Når det gjelder Philip Pullman : Rubinen i Røyken som er den første boka i en annen serie av forfatteren; er oversatt to ganger, siste gang av Cecilie Winger på Tun forlag i 2006. Den første utgaven (Blodrød rubin) er oversatt av Liv Margareth Alver på Eide forlag i 1988. Eide ga også ut fortsettelsen samme år; Iskaldt spill men ingen av disse bøkene ble noen suksess i Norge. Det er i alt kommet ut 4 bøker i denne serien som ble skrevet før forfatteren for alvor slo igjennom. Kommer resten på norsk? Eller ble det bråstopp?
3. Folkens : Susan Greenfield finnes ikke i norske wikipedia. Er det fordi hun er kvinne det kanskje?!

Jålebakke!

Arkitektkonkurransen er avsluttet og vinneren er kåret; "Nye Holmenkollen Fyr - Extending Tradition". Fint skal det være sa kjerringa, hun snøt seg i damaskduken.

Tegnet av en arkitekt som etter eget utsagn aldri har vært på et hopprenn!?

• Et teaterscene tegnet av en arkitekt som aldri har vært i teater?
• En konsertscene tegnet av en arkitekt som aldri har vært på konsert,
• en kinosal tegnet av en arkitekt som aldri har vært på kino?
• Et hus tegnet av en arkitekt som aldri.... jaja du skjønner poenget.

• Hva skal vi med denne lysfallosen over byen?
• Strømkrevende er den sikkert også!
• Bikkja i bakken er forbanna!
• Og salamanderne i Besserudtjernet har snart sagt sitt siste sukk!

Eg tek ei krinsepause

Eg har kome eit godt stykke i denne boka, men no lyt eg ta ei lita pause. Det vart reint for mykje.
Tida er altså mellomkrigs, staden den lille bygda Årdal der dei krinsar i kring seg sjølve.

"At me mest har det for lunt og varmt her inne under skodda til å bry oss om anna. At me ikkje kjenner smerte slik som andre, fordi knausane våre er for runde”

Og store forandringar toler dei ikkje, berre det at ein ny kaffisort kjem til bygds lagar store vanskar for innbyggarane. Og bygdesladderen er og hard å bere, og ein skal altså halde sin plass i krinsen og krinsa etter reglane.

Dei som er med;

• Eg, han som fortel, som lid av varmgong på innsida av panna,
• Dei tre brør hass
• Og han Far.
• Gamle Lendsmannen, som har mykje makt,
• Himagarden, som og har mykje å seie,
• Frøken Halbakke, lærarinna
• Maskinist Larsen som det gjekk så gale med, han fekk stempelet gjennom fjeset, og fekk ”endeleg oppfylt draumen sin om et maskindrive liv” .
• Kyrkhus-folket som freistar å bryte ut av krinsane, og lage eit treskjeverk , og sprette litt opp i pyramiden, og ”endre alle reglar for korleis dei ulike gardane høyrer til i rangeringa”,
• Ola Korthus, som og har opplevd verda utanfor
• Med fleire.

Alle treskemaskinana spelar og ei ganske viktig rolle i handlinga. Og så lyt vi no ikkje gløyme alle dei flotte orda då, gladreferanse, himlaleitet, (”Noko var sett i omgjenge her i dalen som dei handlande ikkje heilt såg himlaleitet av”) kveldsaurebordet, skinngrunnar, vedaskuten, hekkanskap, vasskadl, nyhende til dømes. For ikkje å snakke om desse orda : kringsyndritar, trippeldritar.

Handlinga er altså frå Ryfylke og for alt eg veit er det uttrykk frå denne staden. Om folk snakkar slik i dag veit no ikkje eg, men boka har eit framifrå gildt språk. Det skal forfattaren ha.

Når det er sagt : eg er einig med ho Leselama i at dette er ei bok som krev tid. Ikkje ei krevjande bok men tidkrevjande. Og – handlinga står liksom litt stille nokre gonger. Eg tek meg i å sakne litt framdrift innimellom all krinsinga. Det vert no ein og annan longør. Langøyre? Langdrøyge?

Eg fekk altså så hekkande lyst til å lese denne boka no, så derfor legg eg frå meg denne ei stund, ellers vil denne andre boka berre øydeleggje for leseopplevinga. Men eg har no planar om å komme att til denne boka ein gong. Og lese resten og.

Og så ein liten FAQ :
Er denne boka høveleg for alle som likar bygderomanar.
Nei

Kan eg tilrå denne boka åt dei som likar å lese bøker med eit særs kreativt språk?
Ja

Og litt sånn ”odde” bøker?
Ja

PS: no kom eg plutseleg på ein annan nynorskforfattar, Arnfinn Kolerud heiter han og han er ein spenstig forfattar. Han er og litt sånn ”sær”, og har skrive tre bøker. Det må vere ein orsak til at eg kom på bøkene til denne forfattaren no, i kvart fall er det ein forfattar eg kan rå dykk til å lese!

PS 2 : ”Eg fekk slik hekkande lyst” . Eg veit ikkje om det var rett bruk av ordet, eg trur kanskje ikkje...

Dilla på denne forfatteren!!

Jeg har fått fullstendig dilla på Jeanette Winterson. Tidsvokteren er forfatterens første barnebok og i følge The Times en bok som ”Må leses! ” Dette er en fantasy-bok og jeg har jo før blogget om mitt forhold til fantasy, men etter å ha lest to andre bøker av JW, og aller sist Ikke bare appelsiner, som jeg nettopp har blogget om er dette en bok som bare trengte seg fram.

Som alle veit trenger det ikke bety at du er en god barnebokforfatter fordi du er en god voksenbokforfatter, men noen ganger klaffer det. Har en følelse av at dette er en av de gangene.

Hovedpersonen i denne boka heter Silver, akkurat som hovedpersonen i Fyrvakt som jeg har blogget om før. Hun bor sammen men en grisk tante i følge vaskeseddelen. Betyr det at hun også er adoptivbarn slik som hovedpersonene i de andre bøkene jeg har lest? Og forfatteren selv?

En annen fantasybok av en svært kjent forfattere som også handler om tid er jo Momo av Michael Ende. Hva er det med tid som er så fascinerende og hvordan vinkler JW dette inn? Mer kommer ...

PS: I følge omslaget er denne boka for lesere mellom 8 og 14 år. Det må bety at den ikke er altfor krevende, så vi får håpe at ikke disse tidsgreiene er for kompliserte å følge med i.

Mer kommer...

Skal man le eller gråte?

Ikke noe å ta alvorlig?

(Det samme sa vi jo da partiet ble opprettet i 1973 av denne tullebukken...)

PS: For noen år siden ville det daværende Høyrebyrådet med denne herremannen i spissen at Deichman skulle ta betalt for utlån av musikkassetter og LP-er. (Før CD-ene kom for alvor). Siden biblioteklovens gratisprinsipp forbød dette måtte musikkavdelinga stoppe utlån av musikk helt til byen fikk et nytt byråd.

PS2 : hvorfor tillater ikke blogspot "!" i etikettruta? Er det noe gæernt med utropstegn?