Og så har man lest noen bøker igjen

Først leste jeg altså denne biografien om Che Guevara; nok en biografi i Gyldendals IKON – serie. Boka er godt skrevet, forfatteren prøver virkelig å forstå denne som tidligere sagt svært så fotogene revolusjonshelten og deler sine tanker med leseren. Han får virkelig fram for en sammensatt fyr vi har med å gjøre, og gir et engasjert bilde av denne verdensdelen. Derfor labelen ”Mulig fagbokpris 2009” i den årlige prisutdelinga. Vi får også vite bakgrunnshistorien for da det ikoniske fotografiet tatt av Alberto Korda ble knipset. Bildet er ikke med i boka, men forfatteren refererer til noen buttons på omslaget. Er det fordi rettighetene til dette bildet er så dyre at Gyldendal ikke har råd til å ta det med i boka eller tar forlaget for gitt at dagens ungdom kjenner til bildet fra før? Som vanlig i IKON – serien er billedmaterialet heller beskjedent, i alt fire – 4 - bilder er med.

Så har jeg lest en feelgood – bok - som dessverre ikke var så helt prima oversatt. Engelsken ( eller rettere sagt amerikansken) skinner for mye igjennom. Det er vel ikke helt godt norsk å skrive ”hever seg til situasjonen” eller ”finner små lommer av styrke” på norsk – i hvert fall ikke ennå. Men hvem veit om en ti års tid, i hvert fall hvis forlagene ikke tar oversettelse av barne- og ungdomslitteratur mer alvorlig enn de gjør i dag. Jeg har ved flere anledninger etterlyst manusvask men disse pokkers forlagene gir jo blanke!

Boka heter Hvis jeg blir og er skrevet av Gayle Forman. Den handler i korthet om 17 år gamle... ja hva det nå var hun het igjen. Sammen med familien sin blir hun utsatt for en bilulykke og nå må jeg passe på så jeg ikke røper for mye, men jeg kan vel si såpass at hun opplever å stå utenfor seg sin egen kropp som svever mellom liv og død i koma på sykehuset. Akkurat dette klarer forfatteren å få til på en troverdig måte. Jeg mener å ha lest noe liknende før, men kommer ikke på hvilken(e) bok(bøker). Gjett om det irriterer meg! Mens hun henholdsvis ligger på sykehuset / betrakter seg selv i usynlig tilstand ser hun tilbake til episoder fra sin oppvekst i en trygg og særdeles trivelig familie.

Ellers er temaene kjærligheten, livet og døden og å ta viktige valg. Boka var faktisk ganske småtrivelig, morsom og altså litt (egentlig svært) trist. Skjønt jeg blei vel ikke SÅ vanvittig betatt av boka i sammenlikning med de fleste bloggerne i den såkalte ”bokbloggtrunéen”. Og med dette vil jeg gjøre forsamlingen oppmerksom på en bloggturné som er satt i gang av CappelenDamm hvor utvalgte bloggere blogger om bøker de får tilsendt av forlaget ( så vidt jeg har skjønt er dette den første) og hver blogger henviser (linker) til forrige og neste blogger på lista. Eller følg med på facebook slik Boookhouse girls foreslår her. (For de som har medlemskap i dette nettsamfunnet.)

Da passet nok Karbondagboka 2015 av Saci Lloyd bedre til mitt gemytt. Hovedpersonen er Laura, 16 år, som forteller om hvordan det går med henne og resten av familien ( ha ha ikke akkurat noe særlig mye feelgood i den familien, en litt ”udda” gjeng som i hvert fall får mye sympati hos meg, og som er ganske fornøyelige i all sin uperfekthet) når Storbritannia som første nasjon skal gjennomføre karbondioksidrasjonering, i et desperat forsøk på å redusere utslipp av drivhusgasser.
Hver familie får en egen energikvote og må kutte ned på bilkjøring, strøm etc. Og nåde den som bryter reglene!

Kan jo ta med at vi også får lese om ekstremvær, naturkatastrofer og epidemier i stor skala verden rundt. Boka har et ganske røft språk som engasjerer, selv om jeg nå etter å ha lest ca halvparten av drøye 300 sider nok synes at boka er litt i lengste laget. Og : synes nok at oversetteren burde ha oversatt sangtekstene (som er forfatteren Lloyds egne ) fra engelsk. Var ikke fornøyd med oversetterhonoraret kanskje.

Om det er noe klart miljøbudskap i denne boka? Tjaaa. Hvis vi ikke passer oss nå så går det som med familien til Laura i år 2015?

Edit : litt seinere på kvelden : Nå har jeg også lest noen av de siste kapitlene. Våre venner står på som bare søren! Det er håpløst men vi gir oss ikke!