Først har jeg lest ferdig serien Stad av Per Anders Fogelström. Serien er altså på fem bind og gir en gjennomgang av historien i hovedsak sett fra svenske arbeiderklasses (et utgått ord i dag, men mye brukt da jeg var ung, noe som begynner å bli en stund siden) side. Nå har jeg jo blogget til gangs om denne serien før men serien forteller også en del om at hvis foreldrene svikter kan det likevel være håp hvis andre tar ansvar. Den selv barnløse Emilie er en samlende skikkelse gjennom hele serien og uten henne hadde mange unger gått heden. Serien sier altså også noe om omsorg og solidaritet i praksis.
Så er det vel for alvor på tide å gå løs på høstens barne- og ungdomslitteratur. Noe av det morsomste jeg veit – OK da, morsomste og morsomste - men i hvert fall litt morsomt - er å gå igjennom forlagskatalogene. Og siden de fleste er på en fil (jpg? Pdf? Pxg. Pix? Pox? Samma søren, i hvert fall en lett nedlastbar fil - ha ha nei ikke neglefil, vi snakker heller ikke om trafikk eller seksuell legning men nå begynner jeg å bli i overkant morsom) slipper man altså å vente på den trykte katalogen. Kan i hvert fall så langt si at forlagene fremdeles produserer lettlestbøker så det står etter og debutantene kryr.
En annen tendens som trenger seg fram er rosa sukkerspinn. Ja Gyldendal har til og med en egen serie de rett og slett kaller Sukkerspinn! “Deilige feelgood-bøker for og om jenter -- jenter som tør og vil og kan! … "Edgy" og humoristiske -- kjemisk frie for fantasy, magi, feer og vampyrer.” (Og akkurat her legger jeg til et lite “jippie” for min egen del. Kan vel legge til at fantasy-bølgen på ingen måte ser ut til å være på retur. Det virker tvert i mot at alle forfattere SKAL skrive minst en fantasybok, jo tjukkere jo bedre!) ”Sukkerbøkene” ligger klare til lesning og jeg må innrømme at jeg har visse forventninger, selv om jeg ikke akkurat går i ”spinn” ha ha! Fra samme forlag har jeg også skaffet meg de to første (?) bøkene i en serie som heter “Små søte løgnere” På omslaget dukker (!) som har et umiskjennelig Barbie-preg. Får vel pløye meg gjennom den første. Burde kanskje prøve å si noe innteligent om denne type bøker men nøyer meg foreløpig med å stave intelligent riktig.
Derimot er chic-lit-faktoren heller lav hos Hilde Hagerup. Hun skriver om de ”udda” som svenskene sier. De som sliter. I år kommer hun ut med en perle av en bok som heter Jeg elsker deg. Boka er en usentimental skildring om ei jente som har ”en del spesielle behov”, moren er alvorlig syk og jentungen føler at hun trenger en reserve-mamma – eller omsorgsperson. Boka har fått støtte fra Leser søker bok og det er lite tekst på sidene, men desto mer å lese mellom linjene. Hvor lettlest for leseutrenede denne boka derfor er kan sikkert diskuteres. Kanskje fungerer den som lettlestbok, kanskje ikke. Labelen ”Mulig litteraturprisvinner 2009” gjelder altså for denne boka.
Og så er jeg kommet ganske langt i Maria Parrs siste bok, som altså endelig er ferdig, men den får jeg heller komme tilbake til. Hvis jeg ikke får en takstein i hodet eller noe annet fortredelig skulle inntreffe kommer nok en henrykt bloggpost om en stund – så fort jeg får tid. Også her er sukkerspinnfaktoren lav.
Ellers skal jeg lese et par bøker om toastmastringens edle kunst, siden det er 30 – årsjubileum i år (gjett hva) og jeg – akkurat jeg - er blitt tvunget til å være toastmaster. Og så er jo franskkurssesongen startet igjen. Med andre ord : sommeren er over. Derfor kan det kanskje være på sin plass å slippe løs Nina Simone med One September day.
På tide å ta en joggetur. Og på I-poden i dag har jeg... ja det samme kan det jo være.
for én dag siden
2 kommentarer:
Jeg leste alt du skrev, men jeg hang meg opp i at: dama jogger..
Herregud hvor flinke noen er.Hmhm
Flink og flink. Bare å ta på seg joggesko og I-pod og noen passende klær, det, og la det stå til.
Men vindusvasken er det verre med....
Legg inn en kommentar