mandag, mars 02, 2009

I disse Grand prix- hysteriske tider

fikk jeg lyst til å dra fram denne låta fra en tid hvor det først og fremst ble lagt vekk på musikken og ikke alt det fjaset rundt.

Dette var det spanske bidraget i 1973, og ble framført av gruppa Morcedades. Det var ikke de som vant men de var de beste. Vinneren tror jeg vi skal forbigå i taushet. Jasså du insisterer! Så skyld eg sjæl!

Savner du danserne sier du? Du får ta deg en svingom i stua sjæl under motto selvgjort er velgjort.

4 kommentarer:

Bente Bing sa...

Dette er jo strålende Eli, her kommer den ene godbiten etter den andre! dvs. jeg sjekket Vinneren, men her tar jeg bleimen selv.Det var en tydelig advarsel! Det var kjekt å se spansk dame i klassisk outfit: knute i nakken, hvit bluse og langt skjørt med en blomster oppsats på magen. Sjeldent i våre dager! Vi får verdsette det som en gang var,,,

elis lesebabbel sa...

Hyggelig at du setter pris på mine bestrebelser på å dra fram stadig nye høydepunkter fra min umusikalske underbevissthet Bente. Det er en stadig større belastning for mine slitte hjerneceller! Men hva gjør man ikke for sine kjære lesere! Akkurat denne sangen har vaket under pannebrasken en god stund nå! Det kan nok ta en stund før jeg finner noe som topper dette.

HPL sa...

Ganske snasent slips på hun som synger vinnerbidraget, da.

elis lesebabbel sa...

Ja det hadde du kledd, Laberg...



.... UPS nå tok jeg poenget, ja!