Fraværende fedre - igjen

Etter å ha lest Kosmisk av Frank Cottrell Boyce ble jeg frista til å sammenlikne med den tyske forfatteren Erich Kästner. Hos begge forfatterne finner man noe av den samme varmen og lune humoren. I Kosmisk er forfatteren (slik som Kästner kan være) opptatt av fraværende og svikefulle foreldre, her mest fedre. (Men akkurat det er det jo mange barne- og ungdomsbokforfattere som er. Tormod Haugen for eksempel). Fem barn blir sendt ut i verdensrommet, kanskje dette også skal underbygge avstanden mange fedre har til sine barn eller drar jeg den litt langt her? Faren til hovedpersonen, 12 år gamle Liam Digby, er derimot en nær og god far, som elsker sin sønn uansett alle hans påfunn. Under påskudd av å være på skoletur i Lace District har sønnen lurt seg til å delta på en tur ut i verdensrommet. (!)

”Jeg har det bra. Dessuten er det litt langt”
”Det spiller ingen rolle hvor langt det er. Jeg er pappaen din. Hvis du vil jeg skal hente deg, så bare si fra” s 360 (Oversetter : Geir Uthaug)

Dette som en kontrast til de andre barnas fedre :

”Disse barna - Hasan, Samson To, Max - pappaene deres lette ikke etter dem i det hele tatt. Pappaene deres fikk dem til å gjøre alt dette så de skulle bli smartere og rikere og mer vellykket. Og så var de blitt sendt avsted til undergangen i verdensrommet. Men likevel trodde de at noen, et eller annet sted, ville lete etter dem. s 306”

Kosmisk minner også litt om Charlie og sjokoladefabrikken av Roald Dahl og figuren Keira Knightley, lederen av fornøyelsesparken, er det kvinnelige motstykket til Willy Wonka. Forfatteren refererer også til SVK (Store vennlige kjempen). (Det er litt dumt at oversetteren har oversatt med Den store SNILLE kjempen. )

Liam er særdeles opptatt av dataspillet World of Warcraft, og Liam (og forfatteren?) legger stor vekt på spillets positive sider. (Skulle nesten tro forfatteren hadde vært på UNG3.0- seminar.) I Boyces forrige bok på norsk, Skjulte motiver (Damm 2006) var det de (av voksne) utskjelte Ninja Turtles fra 80 og tidlig nittitall som var i fokus og fikk en slags oppreisning.

Jeg har stor sans for denne forfatteren - noe som vel skulle komme godt fram av ovenstående.

Kosmisk er en bok i Gyldendals EGO-serie. (EGO eventyr) Den er på 381 s. Tatt i betraktning at barn leser færre bøker og at leseferdigheten har gått ned er det litt pussig at mange barnebøker bare blir tykkere og tykkere. Og samtidig kommer det på den andre siden ut stadig flere lettlestbøker etter det omvendte proposjonalitetsprinsippet. (Herregud så mye rart som ligger ute på wikipedia! )

Originalen er forresten på 311 sider. At det kan være så stor forskjell på en engelsk og norsk utgave høres mye ut, KAN det være fordi den norske utgaven har svært store typer og stor linjeavstand?

Kan jo til slutt ta med at forfatteren i følge norsk wikipedia har 7 barn. (Gidder ikke å sjekke flere kilder).

Til slutt : når man nå sitter her og skriver om ”Kosmisk” kom jeg plutselig på den gamle klassikeren Kozmic Blues med Janis Joplin. Som egentlig ikke har NOE med boka å gjøre. Men en bra låt. Hvis Universal kverker denne YouTube-videon er det flere å ta av.