Og så har man lest noen krimbøker igjen

Afrodite og døden er en ”deckare” for ungdom av Ritta Jacobsson og ble kåret til Sveriges beste ungdomskrim i 2006. Hovedpersonen er altså 13 år gamle Afrodite, handlinga er fra et lite sted, en venninne av Afrodite blir myrdet og vår heltinne som har detektivevner begynner å undersøke på egen hånd. Mistanken blir blant annet rettet mot Afrodites egen far som hun før har hatt nær kontakt med, men ikke så god nå lengre. Helt grei bok, men 2006 kan ikke ha vært det beste året når det gjelder krim for ungdom i Sverige.

Og deretter leste jeg Skitne triks som er første bok i serien Skate-board-detektivene.
(Ganske tøff serietittel hva! Tenker den setter fart i boksalget for en hardt prøver bransje!) Dette er en gjeng på fire ungdommer i begynnelsen av tenårene. Det er en overdrivelse å si at forfatteren har gått i dybden når det gjelder personskildringer, hver enkelt av dem er karakterisert gjennom sine ekstreme ferdigheter i henholdsvis hacking, turning, friløping og altså skateboard. Og det skal disse ungdommene ha, skvetne er de ikke. Selv Jason Bourne ville vel ha blitt imponert. Intrigen går ut på å renvaske faren til Charlie (Charlotte, den eneste jenta). Han er tidligere tyv som har forlatt forbryterbanen og som med urett er beskyldt for å ha stjålet et Fabergéegg til noen millioner. Jeg ga meg etter 109 sider men regner med at kidsa klarer brasene. Da gjenstår det å se om brettentusiastene vil sette seg ned med en bok på over 200 sider eller om de heller foretrekker å gå ut i vårværet og gjøre noen tricks på nærmeste ramp. Kan vel legge til at det også er et utall skateboard-uttrykk i boka så dette er sikkert kule saker.

Men CappelenDamm gir seg ikke med det. Her kommer enda en spenningsbok i den mangslungne EGO-serien. Falkemalteseren er selvfølgelig ordspill på filmklassikeren Malteserfalken. I boka finner vi også en litt skummel klubb som heter Casablanca, selvfølgelig tatt fra en annen filmklassiker. Sangerinnen Lauren Bacardi har fått navnet sitt fra den legendariske skuespillerinnen Lauren Bacall. Og jeg regner med at de som digger disse gamle filmklassikerne og ditto krimklassikere finner enda mer i denne boka. I sentrum for begivenhetene er Tim eller egentlig Herbert Diamond rundt 25 år, svært mislykket detektiv og ikke altfor glup, og lillebroren Nick som stadig redder broren ut av alle situasjoner. Boka har mer humor enn spenning og den ER virkelig morsom. Alle figurene, både skurker og politi er parodierte. Boka får meg til å tenke på de to klassiske svenske barnedetektivheltene Ture Sventon-bøkene og Agathon Sax. Kommer egentlig ikke på noen norske paralleller bortsett fra Trond Brænnes serie om blandingshundetektiven Bob som holder til på et forsoffent kontor på Grünerløkka. Men i motsetning til de ovenstående er det temmelig mye vold i Anthony Horowitz bok, flere blir drept. Og slikt fant man jo ikke i barnebøkene ”før i tiden”. Men ut fra den humoristiske rammen skulle man ikke tro at den skulle oppfattes særlig skremmende for dagens mediebarn. Boka kom ut første gang i 1986.

Det slo meg plutselig at mens det i 70-åra fantes desperat lite spenningsbøker for barn og ungdom – bortsett fra Hardyguttene og Frøken Detektiv, som altså Deichman ikke ville å ta i med en ildtang (MÅTTE jeg nå rippe opp i det igjen) – flommer det over med krim og spenning for den samme målgruppe i dag. Tor Edvin Dahl prøvde for resten å skrive en serie i 70 åra som han kalte Groruddalens Gribber. Serien hadde litt samfunnsvri (stavekontrollen protesterer nå altså men dere skjønner vel hva jeg mener) og var vel kanskje ikke så VELDIG vellykka. Mener å ha hørt at forfatteren heller ikke var så fornøyd med serien. Litt seinere kom jo Pelle og Proffen av Ingvar Ambjørnsen og de kommer jo stadig ut i nye opplag, over 20 år etter at den første boka Kjempene faller kom ut i 1987. Og nå er det altså mer enn nok barne- og ungdomskrim å velge mellom.

Og apropos Pelle og Proffen-serien, bakerst i Falkemalteseren står også Døden på Oslo S på lista over EGO-bøker. Så det ser ut som at denne boka skal komme ut på nytt. Og i tilfelle blir det for 5. gang. Den kom ut første gang i 1988, siste gang til nå i 2005. Hvordan vil dagens unge ta i mot en nåtidsskildring fra norsk hverdag i Oslo indre øst for 20 år siden? Plutselig ble jeg så nysgjerrig på boka at jeg måtte løpe opp på Barnebokinstituttet igjen for å låne et eksemplar av Døden på Oslo S for å lese den en gang til, 20 år etter. Mer kommer! Edit 4 april : HER!

PS: Selvfølgelig løp jeg ikke opp til Barnebokinstituttet. Jeg tok heisen, de holder tross alt til i 6 etasje.