Og det var den boka!

Selvfølgelig var alle mine hypoteser om denne boka gale. Jeg kan vel røpe såpass av handlinga uten å ødelegge for mye av leseopplevelsen! Det er jo ingen krimroman, heller, da! Eller spenningsroman. Eller en ny variant av Da-vinci koden! Og i allefall slik jeg oppfatter det, heller ikke noen samlivsroman takk og pris. Og man kan jo reise til NY om høsten UTEN å delta i New York maraton! Jeg er jo ikke dum heller! I alle fall ikke SÅ dum! Men en fengende roman. Storyen er skrevet som jeg-fortelling, nåtid. JEG tror nok at JEG vil ha gjort noen andre grep hvis det hadde vært MIN mann som hadde forsvunnet i denne storbyen, men nå er det jo ikke MEG denne boka handler om. Heldigvis!

Flere bibelske personnavn; venninnen til moren som hjelper Rakel heter Hanna og hun referer også til de bibelske forbildene. OG som kjent (?) (hva veit vel jeg om hvilke uvitende hedninger som leser denne bloggen) var den bibelske Rakel barnløs i mange år, og denne romanens Rakel er jo også barnløs. (Jaja det er vel ille nok at gubben bare forsvinner hvis hun ikke skulle hatt unger å drasse på også!). OG! Forfatteren selv har jo også et bibelsk navn, men nå tror jeg at i alle fall jeg skal gi meg med det bibelske.

En annen ting jeg lurer litt på! Omslaget! På baksida har vi New Yorks skyline mot havet. Men forsida har prydet av blomster (ukjente for meg, men kan minne om en tapet). Hvorfor?

En annen ting jeg henger meg litt opp i er at fr Kristensen drar den veldig langt med hensyn til a-endelser. Kan man si frakka (???). (Altså frakk i bestemt form). Men det er greit, jeg gidder IKKE å ta heisen opp til Språkrådet denne gangen. Og det heter jo jakka så egentlig er det vel rimelig at det også heter frakka. Eller bakka. Eller krakka. Og hakka (møkk). Og pakka.

Jeg har aldri lest noe av denne forfatterinnen før og hadde ikke B insistert så hadde jeg kanskje ikke lest denne heller! MEN når det er sagt; er jeg henrykt! Henrykt! Over å ha lest den! Og det er jo akkurat det som er noe av hensikten med en leseblogg – som det er altfor få av – at ... jajaja dere skjønner sikkert hva jeg vil fram til...

PS: Ikke for å bli for privat men av en eller annen grunn får ikke jeg min mann med meg til New York. Han bare nekter... men nå kom jeg litt ut på viddene som vanlig...