Stian Vikra som er den 4. nordmann som har svømt over en engelske kanalen noensinne! Dette fikk jeg vite reint tilfeldig via Stiftelsen Norsk Organdonasjon – av eller steder – på facebook. Derimot har jeg ikke funnet noe om denne begivenheten på nettavisene, verken Aftenposten, Dagsavisen, Dagbladet eller VG. Ei heller NRK! Jeg har tidligere skrevet en bloggpost om den kraftprestasjonen det er å svømme over den engelske kanalen og her spekulerer jeg også litt over hvorfor kanalsvømming har fått så lite oppmerksomhet her i landet!
Her et foto av dagens helt! Men så vidt jeg har skjønt har dagens kanalsvømmere på seg våtdrakter, mens de i gamle dager var smurt inn med fett. Han ser i hvert fall riktig målbevisst ut.
Vi feirer dette stolte - men dessverre skandaløst hemmeligholdte - øyeblikk i norsk idrettshistorie med en passende melodi for anledningen, nemlig den mektige sangen Dolphins med Tim Buckley.
EDIT februar 2011: Jeg vil også gjøre forsamlingen oppmerksom på dette utmerkede nettstedet. Svøm for livet!
Dette "memet" har i hele sommer gått som en mare gjennom den norske bokbloggosfæren og jeg slapp altså heller ikke unna! Egentlig hadde jeg bestemt meg for – hvis jeg altså skulle bli tagget – å finne en unnskyldning for å vri meg unna, men siden det er deg Eva kaster jeg meg ut i det:
Kva for bok les du akkurat no?
Ha! Akkurat nå leser jeg Bra 7ke greier av C. J. Skuse. Som Eva kan jeg godt lese flere bøker samtidig, men nå er det denne ene og etter hvert kommer jeg til å lese Jasper Jones av Craig Silvey og En nøkkel, en gåte og fire brev av Rebecca Stead (alle fra Cappelen Damm) og etter det en drøss andre av høstens barne- og ungdomsbøker. Men - jeg overlever nok denne sesongen også!
Her et bilde av godstolen i stua, både pledd og lesebriller er på plass. Og den boka jeg leser akkurat nå. Ellers er jeg avhengig av å lese på senga - selv om jeg pleier å sovne etter ca 5 minutter – og noe av det første jeg sjekker på hotellrommet er leselyset. (Man kan jo virkelig lure på om de fleste hoteller har som hovedoppgave å FORHINDRE lesning på senga, enten er det lampene som kaster lyset alle andre steder enn på boka eller så er det en skarp kant på sengegavelen som gnisser mot ryggen. )Når sykkelsesongen er over og jeg skal ta banen til jobben igjen har jeg alltid med en bok i veska i tilfelle jeg skulle være så heldig å finne en sitteplass på Østeråsbanen, noe som dessverre hører til sjeldenhetene. Oslo Sporveier, eller Ruter eller hvapokker dere kaller dere akkurat nå; hadde det vært for mye forlangt med litt flere avganger!
Kva for bok skulle du ønske kunne blitt filmatisert?
Ingen. Absolutt ingen. Jeg har tenkt og tenkt men kommer ikke på en eneste bok. Ellers kom jeg plutselig på at jeg har kommet med noen ganske bastante meninger om dette før.
Kva er favorittboka di?
Jippie! Det har jeg også skrevet om før. Hvis jeg MÅ ta fram én favorittbok tror jeg at det må bli Hvordan gikk det, fordi det var mitt første møte med Mummidalen. (Ser ellers i Aschehougkatalogen at denne klassikeren skal komme ut igjen, da forhåpentlig med hullene – i tilfelle for første gang på over 50 år. ) Jeg kommer til å følge denne utgivelsen med argusøyne, blant annet er jeg spent på billedgjengivelsen, og håper at dagens trykketeknikk ikke kødder det til!
Er det nokre bøker du ser fram til å lese dei neste månadene? Kva for bøker?
Tjaaaa. Jeg ser at Erlend Loe skal komme ut med en ny Kurt-bok. Håper den er like morsom som de andre, men det skal vel mye til at den slår Kurtby. Dessuten er jeg veldig spent på den nye serien av Mikael Engström; Kaspar, Atom- Ragnar og Gjeddekongen. Og så har jeg oppdaget at Arnfinn Kolerud kommer ut med en ny bok; denne gangen voksenbok. (Og forøvrig må jeg legge til at jeg ikke er overvettes begeistret for det formatet Samlaget og Cappelen Damm bruker på de elektroniske forlagskatalogene sine. Den samme elendigheta finner man hos Gyldendal. Den er ikke leselist-vennlig og dessuten har i hvert fall ikke jeg klart å finne ut hvordan det er mulig å kopiere en tekst fra katalogen til et word-dokument. Da er Aschehougs katalog i pdf-format langt mer å foretrekke. Men det er kanskje de færreste som må skrive lange bestillingslister slik som jeg må. ) Og så har jeg lyst til å lese ferdig Christianus Sextus av Johan Falkberget i den nærmeste framtid, har ett bind igjen. Og har også planer om å lese noen noveller av nasjonaldikteren over alle nasjonaldiktere før det fordømte jubileet er over.
Kva syns du er den finaste forsida på ei bok?
Godt spørsmål. Ellers har jo jeg som alle andre barne- og ungdomsbibliotekarer mang en gang ergret seg over ”teite” bokomslag som ødelegger for boka. Ikke nå lenger, siden jeg jobber i et digitalt bibliotek!
Egentlig liker jeg godt de typisk sobre franske bokomslagene helt uten bilder. Her et par eksempler. (I tilfelle noen lurer, nei, jeg har ikke lest dem!)
Så begynte jeg å lete febrilsk i min egen bokhylle
og synes at dette omslaget på boka Pölsan av Torgny Lindgren er virkelig vakkert. Regner med at dette maleriet er av Västerbottens skogar och sjöar - men - kanskje det ble litt FOR vakkert? Egentlig liker jeg litt mer "rølpete" bokomslag, som "butter litt". Så i dag velger jeg
omslaget på boka Sov du så diskar jag av Stig Claesson. Foran har vi en av forfatterens naivistiske tegninger av skogen og et par röda stugor.
Og så gjenstår det verste;
jeg skal sende ballen videre til 3 bloggere. For ikke lenge siden foretok jeg jo en grundig rundtagging, så jeg MÅ tagge noen på nytt. Men så vidt jeg kan se har akkurat DENNE boktagginga ennå ikke nådd fram til Sigrids utmerkede blogg. Og Ida kan jo også skrive om litt annet enn design for en gangs skyld. (Hei, Ida!). Det tredje offeret finner jeg utenfor landets grenser. Tjäna Marika! Hör du mej! Og med dette håper jeg nå at vi får spredd denne ”farsotten” litt videre enn bare i den norske bloggosfæren.
”Én: Jeg er født i Sverige, men jeg er ikke svensk To: Jeg kan svensk bedre enn svenskene, men jeg er ikke svensk Tre: Svensk er faktisk det eneste språket jeg kan, men jeg er likevel ikke svensk Fire: Jeg har ett øyenbryn istedenfor to og fett hårete armer, pizzabakerarmer – og det er ikke svensk"
Dette sier Svenhammed (navnet fikk han av sine wannabe- svenske foreldre og han hater dem for det). Men han føler heller ikke tilhørighet til foreldrenes hjemland. Når en vikarlærer spør ham ”hvor han kommer fra” svarer han: ”Jeg er født i Sverige. Jeg er like svensk som du” s 37
”Men skjønner du ikke, jeg har ingen annen opprinnelse ... jeg har ingen røtter ... jeg har ikke noe morsmål ... jeg er bare svensk” s 38
Boka er også et angrep på hverdagsrasismen , de som snakker om ”oss” og ”dem” og om alle ”problemene” med innvandrere.
”Jeg sier fuck that! Om det er noen som er integrert, så er det vel vi? Hvilket annet sted kunne man finns så mange forskjellige mennesker samlet på ett og samme sted? Ikke på andre sida av motorveien, i hvert fall. For der bodde de virkelig segregert, de som hadde segregert seg selv og levde atskit fra oss andre. S 36
De som er med er altså
Svendhammed Muhammed, går på ungdomsskolen, driver med litt gauking og annen småkriminalitet på si,
Faren; grønnsakshandler og flittig bruker av sosialen, voldelig, gift med sin kusine, som altså er
moren,
Lillebroren, svært skoleflink, sitter inne og leser hele dagen til storebrors bekymring,
Chino, bestekameraten,
Diverse klassekamerater, blant annet fra villastrøket på andre siden av motorveien.
Boka handler om å finne sin identitet, kampen mot faren og om vennskap. Den kan minne litt om Ett öga rödt av Jonas Hassen Khemiri hvor hovedpersonen også utfordrer "medelsvenson".
Boka ja, den heter altså Svenhammeds journaler og er skrevet av Zulmir Bečević. Dette er en viktig bok, med trøkk og nerve, og for å si det som Svenhammed muligens ville ha sagt det; denne boka kan jeg føkkings faenmeg anbefale!
PS: For en tid siden – eller kanskje riktigere sagt – fra tid til annet blir det diskutert hva de som er født i Norge (som det altså er ”naturlig å sammenlikne med” ) men med ”fremmedkulturelle” foreldre egentlig skal kalles. I en rundspørring i Aftenposten (med forbehold om at jeg husker feil avis) ble flere ungdommer spurt. Felles for dem var altså at ingen av dem stammet fra Harald Hårfagre ( noe som kjent alle nordmenn med en hobbyslekstforsker i familien gjør). Alle (så vidt jeg husker) oppfattet seg først og fremst som norske.
Det er ikke bare vi hvis slekt har bodd i Norge i generasjoner som har rett til å definere seg som norske. Norsk kultur er ikke lenger bare fårikål, julefeiring, rømmegraut og 17 mai. Vi sitter ikke alene her på berget lengre. Og det er det vel snart bare Fr.P som ikke skjønner.
Selv har jeg vært norsk i over 50 år, men hvis dette partiet (nei da dere TRENGER virkelig ikke å klikke på denne linken!) kommer til makten rømmer jeg landet og skifter stasborgerskap
PS 2. Det kan for resten ikke ha vært lett å oversette denne boka. Første gangen Svendhammer møter Chino er i sandkassa. ”Vi rulla rundt i sanda og knulla hverandres mødre til klærne og skoene våre ble fulle av sand” s 17. Er dette et fast svensk slanguttrykk som ikke lar seg oversette?
Midt i leseåret er tre veletablerte leseaksjoner i fare; txt-aksjonen beregnet for ungdomsskolen; et fantastisk redskap for å fremme den gode ungdomsboka. Kan jo også legge til at selvfølgelig har NLB de fleste titlene ferdige på lyd! (I tillegg produserer vi pocketboka - med utdrag fra i alt 17 titler - for syns - og lesehemmede. Bare nevner det!) Vi som har vært i bransjen en stund veit jo også hvor forbausende lite de fleste norsklærere veit om ungdomslitteratur. Man kan trygt si at txt - aksjonen er et helt nødvendig tiltak hvis ikke hele ungdomslitteraturen skal gå til helvete!
I faresonen er også Bok til alle som er en annen tradisjonsrik aksjon rettet mot barneskolen. Alle landets 6. og 7. klassinger kan gå i bokhandelen og velge mellom 5 titler. (Og selvfølgelig har NLB gjort også disse tilgjengelige på lyd - og punktskrift . Derfor har ALLE muligheter til å velge seg en bok de kan lese selv).
Og til sist Ungdommens kritikerpris. Denne aksjonen er som kjent med på å fremme lesning av norsk samtidslitteratur i videregående skole.
”Alle” bekymrer seg over leseferdigheten blant barn og unge, og at det leses for lite, så – midt i det første nasjonale Leseåret – kan vi risikere et tre veletablerte leseaksjoner kan gå heden. Rett og slett en skam!
Foreningen Les! jobber hardt og kreativt for å fremme lesningen her i landet. Gi dem arbeidsro!
PS: Bare en liten ting Forenlingen les! Hvordan KLARER dere å lage så lange linker. Dessuten er sida deres er litt krøkkete, så kanskje smart med en opprydning snart!
Og så har jeg lest en fengselsbok. Traurige saker ja, og boka ser temmelig grå ut og står sånn sett i stil med temaet. Å herreguuudorkerjeg er min første tanke. Men så begynner jeg å bla i den. Fotografiene (i hovedsak fra Stavanger fengsel) av Asbjørn Jensen – er virkelig gode og får på forbilledlig vis (!) fram tristessen i et fengsel!
Teksten er skrevet av forfatteren Bjørn Arild Ersland OG en ung førstegangsfange i begynnelsen av 20 – åra som sitter inne for en narkotikasak. Det jeg likte med denne boka er at forfatteren helt fra starten av tar leseren med i sitt arbeid for å finne ut hvordan det er å sitte i fengsel. Han snakker blant annet med advokaten til den unge lovbryteren, fengselsdirektøren og en forfatter (Annette Mattsson) som holder skrivekurs for fangene i Bergen fengsel. Han legger ikke skjul på hvor usikker og ubekvem han føler seg, og i begynnelsen angrer han på hele prosjektet. Man kan vel si at han på en måte representerer de fleste av sine lesere.
”Jeg ble kvalm av det Tanja (fengselsdirektøren) fortalte. Jeg begynte å tvile på om bokprosjektet var en god idé. Trengte jeg vite alt dette? Kunne jeg ikke finne på noe hyggeligere å skrive om?" Bjørn Arild Ersland. fengslet. En bok om å sitte inne. S 17.
Og temaet er jo virkelig dystert sammenliknet med for eksempel fyrtårn og fiskeri som han tidligere har skrevet om. Språket er enkelt, stilen refererende og noen ganger på grensa til omstendelig. Forfatteren og ”Jon” veksler på å fortelle og ofte får vi begges skildring av den samme hendelsen, Ersland fra utsida og ”Jon” fra innsida
Men det er Jons tekst som virkelig gjør inntrykk! Som Ersland deler han ærlig alle sine tanker med leserne. Han har det ikke enkelt i Stavanger fengsel, fordi han har et tysterstempel hengende over seg. Han skriver også om ydmykelser han blir utsatt for, fra andre fanger og av det rigide reglementet. Når han får besøk må han bruke fengselets klær ( og jeg som trodde at fangedrakter var avlegs i dag! ), til og med brukte underbukser! Når han har kjøpt spill og filmer under en ”framstilling” må han søke om tillatelse til å få bruke dem på cella, og da må han vente i dagevis på svar! Hvis han i det hele tatt får svar! Ellers er Jon en trivelig fyr som er lett å like og få sympati for. Spesielt gripende synes jeg er det nære forholdet han har til familien og ikke minst lillebroren som han viser omsorg for. Også forholdet mellom forfatteren og Jon, som etter hvert utvikler seg til vennskap, er flott lesning!
Om boka kan brukes til oppgaver? Joda, det er også en del faktastoff i boka. Det eneste som irriterer meg er litt slurv. Det er feil sidehenvisninger til de instruktive (og morsomme) tegningene til advokaten Odd Rune.
Og målgruppa da? Boka passer nok best for ungdom og voksne.
Omnipax skal ha all ære for denne utgivelsen, og for at de har gitt en fengselsfange muligheten til å komme til ordet. Det er nok fagbøkene som er dette forlagets sterkeste side!
Og her har vi et bilde av Stavanger fengsel. Som altså er like lite trivelig som dette eksteriørbildet viser.
Da jeg leste denne lille boka leste jeg et intervju i Dagsavisa ... unnskyld Dagsavisen med John Mangler, en ung gutt som har sittet i fengsel siden 18-årsalderen (nei da, artikkelen er ikke lagt ut på nett) og som i år debuterer med en diktsamling. Og samtidig gjorde ”gubben” meg oppmerksom på et intervju i Arbetaren med skuespilleren Barbro Printzs som har jobbet i mange år for å få utgitt en samling med dikt av svenske fanger, og endelig - etter 40 år (!) i følge Arbetaren - er hennes kamp blitt kronet med seier for å si det litt høytidelig. Boka blir utgitt av Pockettidningen R.
Som passende tonefølge til temaet kan vi kanskje spille en sang av Bjørn Afzelius. Dialog i Mariagränd er tatt fra soloplata Vem är det som är rädd fra 1974, artistens første soloalbum. Kanskje kan den virke litt romantisk i dag, men en vakker sang!
PS: da jeg googlet Barbro Printz kom jeg over en film som heter Misshandlingen, ”Sjuttiotalets kultfilm” som det står på dette nettstedet. Jeg regner med at Barbro Printz-Bäcklung som hadde en rolle i filmen kan være den samme personen som Barbro Printz. Da jeg så filmen jobbet jeg her og filmen gikk selvfølgelig rett i fletta på undertegnede og jeg benyttet enhver anledning til å få sett den omigjen. (Den var en gjenganger på filmklubbene!) I dag hadde jeg antakelig sett på den med et litt mer kritisk blikk - men vil likevel hevde at det er en god film! Forfatteren og skuespilleren Knut Pettersen hadde hovedrollen. Han hadde også en rolle i Lasse & Geir. Ikke verdens beste film, men muligens har også denne fått en kultstatus.
PS 2: Selvfølgelig prøvde jeg å finne noen klipp fra Misshandlingen på YouTube men forgjeves.
Lasse & Geir er derimot bredere representert. Her en scene med Knut Pettersen og en pur ung Torgeir Schjerven – og Jorunn Kjellsby som vel har hatt bedre roller både før og siden for å si det litt pent. For dem som synes at denne middagsscenen blir i lengste laget er en kortversjon her. Norsk sosialrealisme anno 1976. Signert Wam og Vennerød. (Herregud vi gikk mann av huse for å se denne filmen!)
PS 3. Når jeg nå er inne på film burde jeg vel – for å ro meg tilbake til bloggpostens hovedtema - ramse opp noen fengselsfilmer. Bortsett fra Dead man walking og The Green Mile ( gidder ikke å finne fram noen linker) kommer jeg ikke på en eneste en akkurat nå.
Et siste PS for i dag: hvis nå noen lurer på om jeg har glemt Oscar Wildes Ballad of Reading Goal så er dette hermed avkreftet!
Her et foto av dagens helt! Men så vidt jeg har skjønt har dagens kanalsvømmere på seg våtdrakter, mens de i gamle dager var smurt inn med fett. Han ser i hvert fall riktig målbevisst ut. 
Her et bilde av godstolen i stua, både pledd og lesebriller er på plass. Og den boka jeg leser akkurat nå. Ellers er jeg avhengig av å lese på senga - selv om jeg pleier å sovne etter ca 5 minutter – og noe av det første jeg sjekker på hotellrommet er leselyset. (Man kan jo virkelig lure på om de fleste hoteller har som hovedoppgave å FORHINDRE lesning på senga, enten er det lampene som kaster lyset alle andre steder enn på boka eller så er det en skarp kant på sengegavelen som gnisser mot ryggen. )Når sykkelsesongen er over og jeg skal ta banen til jobben igjen har jeg alltid med en bok i veska i tilfelle jeg skulle være så heldig å finne en sitteplass på Østeråsbanen, noe som dessverre hører til sjeldenhetene. Oslo Sporveier, eller Ruter eller hvapokker dere kaller dere akkurat nå; hadde det vært for mye forlangt med litt flere avganger!
Egentlig liker jeg godt de typisk sobre franske bokomslagene helt uten bilder. Her et par eksempler. (I tilfelle noen lurer, nei, jeg har ikke lest dem!)
og synes at dette omslaget på boka Pölsan av Torgny Lindgren er virkelig vakkert. Regner med at dette maleriet er av Västerbottens skogar och sjöar - men - kanskje det ble litt FOR vakkert? Egentlig liker jeg litt mer "rølpete" bokomslag, som "butter litt". Så i dag velger jeg
omslaget på boka Sov du så diskar jag av Stig Claesson. Foran har vi en av forfatterens naivistiske tegninger av skogen og et par röda stugor.
Og her har vi et bilde av Stavanger fengsel. Som altså er like lite trivelig som dette eksteriørbildet viser. 
