Norske folk og norske tinder

"Henki Kolstad vil bli dypt savnet av hele det norske folk, men livsverket hans vil glede også kommende generasjoner. Han sørget for at det norske folk fikk mange store kulturopplevelser, sa Giske på vegne av det norske folk.
Han var tinde i det norske kulturlandskapet, sa kulturministeren."

Nei men Giske, da!

Og så har vi greid det igjen!

Å bygge et prestisjebygg uten å tilfredsstille krav til tilgjengelighet!
Slik Sverre Fuglerud, interessepolitisk rådgiver i Norges blindeforbund påpeker her.
Nei men hva ser jeg HER da! Sverre påpekte jo det samme for snart ett år siden!
Og det ble bla bla her og det var bla bla der, men altså uten synlige resultater.

• Hvite søyler står på skrått uten sikring eller merking. Slik at blinde lett kan slå hodet i dem. Utfordrende nok ut selv for oss som bare har nærsynthet å skryte av.
• Hovedtrappen i foajeen har ingen markering på trinnene, og gelenderet stopper før trappen er ferdig. Hvordan skal en blind skjønne at trappa fortsetter?
• Og altså alle snublefellene på plassen utenfor og på taket. Jeg har selv vandret på operaens tak (bilde av utsikten mot containerhavna her) og tenkte jo mitt. ENDA ikke satt opp markeringer altså?

NÅR skal vi i dette landet lære å prioritere tilgjengelighet for alle? Estetikk i seg selv har ingen som helst verdi hvis det kræsjer med tilgjengeligheten.

Og - går det an å tørre å håpe på at det nye Deichman – hvis da dette prøvede biblioteket en gang skulle gå av seieren i den kulturelle stolleken – følger opp kravet til tilgjengelighet? Så er det i hvert fall et bygg der nede som fungerer etter forskriftene. (Noen vil kanskje si at verre enn det er på akkurat DEN institusjonen nå kan det i hvert fall ikke bli.)

Om ca en måned skal jeg selv i operaen å se denne forestillingen – og gleder meg vilt. Hvor tilgjengelig websida er for synshemmede kan man jo lure på. I hvert falle et helvete å bestille billetter selv for en seende. Kommer muligens tilbake med en rapport, hvis jeg ikke har tryna på de fikse snublefellene på operaens tak og falt død om. Eller gått rett på en av de lekre søylene og blitt forever hjerneskada.

Her et klipp fra åpningen hvor den fantastiske Fikile Mlvinjelwa synger She is my woman now fra operaen Porgy and Bess - i duett med Nicole Cabell. Men hvem gidder å se opera på youtube. Selv om sjansen for å overleve er noe større.

Vår nye kulturminister?

Skal man le eller gråte?
Eller skal man gå og henge seg?

I serien dum dummere dummest er turen i dag kommet til ”kulturpolitisk talsmann” i Frp, Ulf Erik Knudsen. Skjønt dum er kanskje ikke helt dekkende. Han er en farlig idiot fordi han også har makt. Og kan få hele kulturlivet til å gå til helvetet. Slik at ”folk flest” blir like dumme som Ulf Erik Knudsen. Og da vil kanskje enkelte si at folk får de politikere de fortjener, men jeg synes ærlig talt ikke at noen fortjener Ulf Erik Knudsen

Intriger og begjær i den svenska skärgården

De som er med

• Veronica, 15, oppkalt etter en sang av Cornelis Vreeswijk. Snill, stillferdig og veloppdratt etc men ønsker egentlig å være mindre snill, stillferdig og veloppdratt.
• Faren, musiker, strever med en komponistjobb.
• Moren, ferierer i Paris, trenger tid for seg selv,
• Ebba, fastboende, vakker, lunefull, har ugreie familieforhold, utnytter Veronica som på sin side føler en viss tiltrekning til Ebba,
• Mathias, som begge jentene er forelsket i, viser seg ****SPOILER**** å være homofil.

Ser ut som at slemme jenter er blitt en trend kommet for å bli i ungdomslitteraturen, noe jeg har vært inne på et utall antall ganger før. Og gjerne sammen med en snill jente. Boka kan minne en del om Ingelin Røsslands Handgranateple (blogget om her) men når ikke helt opp. Slik er det jo bare, alle forfattere kan ikke være like gode.

Og boka heter altså Gjørmedrømmer av Heidi Linde, og i følge forlaget er dette ”en roman som treffer leseren både i hjertet og magen”. Denne leseren hadde hjertet og magen ganske så inntakt etter å ha lest boka men begynner kanskje å bli litt avstumpa av all pliktlesningen. Tenker vi tar en pause fra barne- og ungdomslitteratur nå. Og vier oss til det prøvede sovjetiske folket under andre verdenskrig. Den boka er på over 800 sider så regn med en aldri så liten pause på denne bloggen.

Hva kan gjøres

for å synliggjøre homselitteraturen?

For 12 år siden ble jeg invitert for å representere Deichman på et temamøte arrangert av Homofilt Universitetslag (eller hva de nå het igjen) på Blindern om homofili i ungdomslitteraturen. Der spurte en ung mann meg om hvordan man kunne finne fram til homselitteraturen i biblioteket. Og da jeg sa at det bare var å spørre bibliotekarene svarte han at det var det ikke alle som turte. Og der hadde han nok et poeng.

I antologien Barfot (Gyldendal Tiden 2002) fortalte en av bidragsyterne at det bare var så vidt han turte å låne ”Dans på min grav” på biblioteket, så han lånte noen tilfeldige andre bøker i tillegg for å avlede oppmerksomheten fra den "famøse" boka. (Sannsynligheten for at vedkommende som sto i skranken reagerte var vel heller minimal. Og ikke likte han boka heller! )

BIBLIOTEKETS ANSVAR FOR DEN SKEIVE LITTERATUREN
Hva kan man gjøre for å synliggjøre den skeive litteraturen? Bibliotekarene skal være sitt ansvar bevisst her siden de skeive bøkene ikke akkurat vokser på trær.

ABM hadde nettopp en flott stand for ønskebok.no på Pride Park på Skeive Dager i Oslo. (Dessverre er ingenting om dette vellykka arrangementet lagt ut på web). I en kunngjøring om standen på bibliotekarpostlista skriver Chris Erichsen at ”Alle bokhandlere og bibliotek, fysiske og virtuelle, med respekt for seg selv har en skeiv avdeling”. Og dette inspirerte meg til å skrive denne blogposten. Tronsmo bokhandel har en glimrende skeiv avdeling, men biblioteket?

SKEIV AVDELING ELLER IKKE? NOEN PROBLEMSTILLINGER.

• Hvis diktboka Framandkar av Tarald Stein (Tiden 2008) skal stå i den skeive avdelinga vil man altså ikke finne den i dikthylla. (Jo da, kanskje boka blir mer utlånt i skeivavdelinga.)
• Skal Arne Helis og Kim Frieles selvbiografier fjernes fra biografihylla?
• Rett over mitt hode av James Baldwin (Forfatterforlaget 1981) som har en homofil hovedperson og er en fin skildring av homofil kjærlighet hører naturlig inn i en skeiv avdeling men da blir jo romanene til denne forfatteren splitta. Dessuten handler jo boka også om en del andre ting, blant annet gir den et skremmende bilde av sørstatsrasismen i 50 - åra.
• Det samme vil gjelde for en god del andre forfatterskap. Som for eksempel David Leavitt som har skrevet kanskje den beste homseboka/ skeive boka (kjært barn har mange navn) jeg har lest i hvert fall. Nemlig Kranenes tapte språk (Cappelen 1987)
• Et norsk eksempel er forfatteren Odd Klippenvåg, som skriver både om homofile men også heterofile hovedpersoner.
• Og hva med Oscar Wildes bøker? Skulle alle hans bøker stå på skeivavdelinga? Jeg kan jo ikke akkurat si at jeg tenner på ideen å putte alle homofile forfattere i en egen bås. Det minner om da Deichman helt fram til 70 –åra hadde emneord ”negerlitteratur” på skjønnlitteratur av Afroamerikanske forfatter i kortkatalogen.
• Og hva ER egentlig skeiv litteratur? (Men akkurat DET er stoff for en egen bloggpost).

Nei, skal bibliotekene ha en skeiv avdeling, og hvis de har respekt for seg selv skal de altså ha det i følge Chris, kan jeg ikke se noen annen løsning enn å ha bøkene på to steder. Noen eksemplarer av boka på ”vanlig” hylle og noen på ”skeivhylla”. En slik hylle krever da at personalet stadig fyller på hvis den skal fungere etter intensjonene. Ellers vil lånerne tro at biblioteket ikke har mer homslitteratur.

Litt tilbake til den unge mannen på temamøtet om homofil ungdomslitteratur i 1996. Han turte altså ikke å spørre i veiledninga . Hadde han turt å gå på det kommunale folkebiblioteket og plukket bøker fra ”skeivhylla”?

HOMOFILI SOM EMNEORD
Jeg ser at Deichman har satt emne Homofili – Fortellinger på boka ”Ingen Ild tenner stjernene”. (Tidligere blogget om her). Jeg skjønner jo hvorfor de gjør det, men boka handler strengt tatt ikke om homofili. Men hovedpersonen er altså homse. (Egentlig ikke så unaturlig siden forfatteren selv er åpen homofil.) Og det er jo ikke så dumt at dette synliggjøres siden det ikke er så mange identifikasjonsobjekter som kan gi unge homser selvbekreftelse i litteraturen.

I Per Knutsens bok Svømmersken er hovedpersonen homofil men bokas tema er ikke homofili men at en liten jente i nabolaget utsettes for omsorgssvikt og at hovedpersonen må ta ansvar for henne.

En mulighet her kunne være å bruke "Homofile hovedpersoner" som emne. (Kan ikke akkurat si at jeg tenner på noen av ideene). Til sammenlikning : hva med emner som ”Muslimer som hovedpersoner”, ”Somaliere som hovedpersoner”, ”Afroamerikanere som hovedpersoner”, ”Vietnamesere som hovedpersoner” etc.

ØNSKEBOK.NO
På det nyskapende nettestedet ønskebok.no , som absolutt fortjener å bli mer brukt, kan man søke opp bøker etter ønsket identitet på hovedperson, som for eksempel hovedpersonens seksuelle legning. Da får man en del treff – så fremt boka er lagt inn på dette nettstedet. Regner med at flere kommer etter hvert.

Ønskebok.no : Når dere har tatt med Giovannis rom av James Baldwin kan dere jammen ta med Rett over mitt hode også!

TIL SLUTT

• Ja, vi har en jobb å gjøre og et ansvar for å fremme den ”skeive litteraturen”.
• Hvilke kriterier skal vi gå etter for at boka kan kalles ”skeiv”?
• Og – i hvor stor grad skal vi – i 2008 – sette enkeltgrupper i egne båser?
• Dessuten : når kommer den dagen homofile kan ha ”hovedrollen” i en bok UTEN at det må gjøres et poeng av det?

Er det forresten noen bibliotek ”med respekt for seg selv” som har en skeiv avdeling i dag?

Ellers ser det ut som det viktige nettstedet Skeivbok er i gang igjen. Gi Kari et stipend så hun kan fullføre denne viktige jobben!