Sommerens slager! Dagbladets kårer de 25 beste bøker fra de 25 siste årene.

Drama i 1 akt
NB: Noen banneord må påregnes, dette er reinspikka sosialrealisme
Scene: herregårdskroa i Frognerparken
To journalister fra Dagbladet sitter med en hvitvin i kjølern og 2 glass: Det er varmt i været og journalistene er tørste
J 1: Hva SKAL vi finne på for å øke løssalget i sommer da, du?
J 2 :Hmmm- Hva med å lage en kåring.
J 1: Smart. Har du noen ideer?
J 2 :Vi kårer de 10 beste.
J 1 :Jammen hvor langt kan vi strekke den derre VM-ballongen, da?
J 2 :Nei, bøker.
J 1 :Kanskje ikke så dumt. Da sikrer vi kulturalibiet også! Men har ikke det blitt gjort noen ganger før da? Og Brageprisen, Nordisk råd, Nobelprisen, ARK-prisen og...
J 1 :Nei, norske
J 2: Ja, de 4 store er jo blitt kåret i alle fall to ganger før. Du mener vi utvider lista litt da? (J 2 får øyenkontakt med en servitør, tar ut den nå tomme vinflaska og signaliserer at han vil ha en til. Kort tid etter ankommer servitøren med en ny).
J 1: (Mumler) Ja, faen... (Det drikkes tett, mens både J 1 og J 2 ser litt fraværende ut)
J 2 : FAEN!!! (Brøler) De 10 beste bøkene!
J 1 : (Fester blikket) Gjennom alle tider mener du? Ja, fra Snorre og de derre norrøne greiene eller...?
En liten tenkepause igjen, en ny vinflaske blir bestilt.
J 2 : Njæææi. Nå skal jo Ibsen ut av pensum til videregående og greier... FAAAEN! (De har nå all oppmerksomhet fra de andre gjestene, og servitøren ser litt engstelig ut.. ) Jeg har en GENIAL ide!!! Vi kårer de 10 beste fra de siste 10 åra! Alle veit jo for faen hvem Erlend Loe og hu derre Vigdis Hjort er og ... 10 bøker og 10 år. En ny bok for hver dag.
J 1: Dø. Kunne man utvide den lista trur’u. For å forlenge løssalget lissom.
J 2 : JAMMENFAEN! Det er jo FORFAENMEG geniaaaalt!! Vi øker´e til 25! Det blir jo forfaenmeg hele den fordømte sommeren!!!
J 1 : Jammenfaen er’e ikke litt seint nåalissom. Hvis lesera ska kobles inn og sånn.
J 2 : Neifaen drit i derre lesera. Vi røsker sammen noen litteratureksperter, hu derre Martha for eksempel og Fredrik må vel verra med ellers blir vel forfaenmmeghan sur og...
J 1 : Ja men, regla da dø. Åssenliksommskullevigjørradet.
J 2 : Kul’n! Kul’n! Vi bestiller ei krukke til, harru no’å skriveme, skitt au, vi tar serrvietten og så knoter vi ne’r noen regler, erre så nøye ’a. Det gjøkke no om det er litt inntrikate regler, det får’e liksom til å virke enda litt mer serriøst
J 1: Jammen, kan vi ikke prøve å få me’ de derre lesera åsså da, jeg tror lissom det gjør seg litt asså. Det blir lissom litt demmokratisk, du veit... Å folk liker jo lissom å vise at de liker litteratur og sånn...
J 2 : Ål reit da, det sku’ da’kke værra så vanskeli å finner på no’ på det feltet, avvisa har jo lissom gjort det før no’n ganger... KELNER! Erre mulig å få en hvitvin her tel eller...

En blogger lurer på hva hun driver med

Ikke før jeg selv begynte å blogge skjønte jeg helt hva en blogg er, ja egentlig skjønner jeg det fremdeles ikke. Hva er vitsen og hvorfor gjør JEG det?
Egentlig laget jeg bare en blogg for å teste ut mediet, målet var å få til ting. Jeg sleit for eksempel for å gjøre bloggen søkbar på google. Bare for moro skyld.
Før jeg fant jeg jo ut at dette var enklere enn jeg trodde: Det er bare et tidsspørsmål før en blogg blir søkbar, kanskje bloggen må modnes først? Trenge seg fram i cyber spacen?

Hjelp, jeg forsøpler, tenkte jeg. Jeg er et søppelsvin i cyberspace!

Jeg blir selv mektig irritert hvis jeg kommer over private hjemmesider og annet tull og tøys når jeg søker etter informasjon. Så nå vurderer jeg å legge inn stavefeil i pregnante søkeord, for eksempel forfatternavn.

Hvor stor er denne cyberspacen egentlig, den er vel ikke uendelig som universet heller? Jeg erklærer her og nå: den dagen cyberspace er full trykker jeg på Delete-knappen for å slippe viktige websider fram!

En ting jeg lurer på er følgende: hvorfor legger blogspot.com ut dette tilbudet gratis? Jeg mottar ingen reklamer og trenger heller ikke legge ut noen. Kommer de på døra en vakker dag og forlanger en nett sum for at jeg skal få lov til å fortsette. Når de regner med at jeg er blitt helt hekta. Som den reneste heroin-misbruker.

Er det en måte å overvåke oss på, er det CIA som står bak? Nei jeg er ikke paranoid, men innrøm at det er en morsom teori!

Seks studenter på bibliotekarutdanninga har laget en blogg om blogging, og min blogg kommer under det de kaller Personlig blogg.


Mens jeg skriver dette henger sønnnen min over meg og skal liksom "hjelpe" meg. Hvorfor henger sønner alltid over mødre når de sitter ved en datamaskin?

Naturlig terrorisme

I sommer var min mann og jeg på ferie i Bayeux. Der så vi blant annet det berømte Bayeuxteppet som skildrer de dramatiske kampene mellom Vilhelm Erobreren og Harald Hardråde. Vår vertinne kjørte oss også rundt i omegnen, blant annet til Omaha Beach og andre krigsminner fra D-dagen. Etterpå tok vi oss en tur ned til stranden. Det var en riktig fin sommerdag og lite minnet om de dramatiske begivenheter for over 60 år siden.

På stranden fant jeg et par riktig flotte skjell som jeg fikk lyst til å ta med meg hjem som suvenir. De var svært lange, over 20 cm. Jeg kunne ikke huske å ha sett så store skjell før.

Om kvelden spiste vi på en hyggelig restaurant som het la Rapiere. Der koste vi oss med god mat og drikke, blant annet nøt vi noen flasker prima rosévin men først en herlig apertiff som besto av den lokale calvados. Som så ofte i animerte stunder begynte fantasien å løpe fritt. En fantasi som dukket opp i mitt da noe omtåkete hode var denne : tenk om dyrene i disse skjellene som jeg etter planen skulle pakke forsvarlig ned i kofferten klarte å komme seg ut av skjellet de lå forvart i og begynte å fortære hele innholdet i kofferten! Tenk hvor overrasket jeg da ville bli når jeg vel framme i Oslo åpnet kofferten! Ja, dette lo vi godt av!

Dagen etter tok vi farvel med vår kjære vertinne, tok toget inn til Paris hvoretter ferden gikk videre til Paris Orly Airport. Her er det litt tilløp til dramatikk da en ubetenksom reisende har forlagt sin bagasje. Store områder måtte ryddes for passasjerer, mens sikkerhetsmannskapet uskadeliggjorde den famøse bagasjen. Med litt forsinkelser kom vi oss endelig til Gardermoen i Oslo og gjorde oss klare til å styrte til taxfree, hvor vi sikret oss de drikkevarer den beskjedne kvoten tillater. Så ruslet vi mot bagasjebåndet.

Men; sa vi til hverandre : lukter det ikke litt rart? Omtrent som råtten tang? Og hva betydde disse sirenene? Skal da folk aldri lære å passe på bagasjen sin! Så hørte vi en stemme over høytaleren som ba alle passasjerer å forlate området, så fort som vel mulig! Hørte vi ikke også skrik utenifra? Vi nølte litt, men igjen gjentas oppfordringen med en stemme som nå inneholdt mer enn et snev av panikk.

Det var bare å komme seg på flybussen. Vi fikk heller etterlyse bagasjen senere.

Vel hjemme slo vi på Dagsrevyen på NRK. Da fikk vi høre at flere hundre personer er drept på Gardermoen. Å, nei sa vi til hverandre, har terroren nådd også vårt land! Men det kom mer : vi fikk høre at noen svære uidentifiserte vesener som så ut som bløtdyr hadde slukt alt de kom over, det skulle være flere hundre av dem. Og de vokste og formerte seg i et alarmerende tempo! Alt tilgjengelig personell fra politiet , militæret og sivilforsvaret var tilkalt men foreløpig var ikke situasjonen under kontroll!

I løpet av natten fikk vi stadige oppdateringer, og for å gjøre en lang historie kort, om morgenen hadde vesenene nådd fram til de østlige bydeler i Oslo og ramponert alt hvor de hadde fart fram. Skadene var mildest talt uoversiktige.

I dagene som følger har forsvaret klart å lage en provisorisk barriere gjennom hele Oslo, og det ventes også forsterkninger fra våre allierte i NATO. (Glemt er min NATO- motstand fra min radikale ungdomstid, og hva er nå egentlig så galt med USA, og er ikke Bush egentlig en nice guy, en skikkelig kjernekar! )

Nå sitter vi her på Holmen i Oslos vestlige bydeler, vi er bedt om å ikke forlate området og å jevnlig holde oss orientert. Koffertene er pakket med det aller nødvendigste, slik at vi er klare til å evakuere på kort varsel. Vi har forsonet oss med at bagasjen fra Frankriketuren er tapt for alltid, så nå ber jeg dere bare om en ting; lov å ikke sladre til forsikringsselskapet!

Bok under hver en busk 2

Risa gjorde meg oppmerksom på noe som heter Geocaching som skal ligge i Bærum. Ikke rart i tilfelle; dette er en kommune som for tida saboterer alt som heter folkebibliotek; mens Bærum i 70-åra og noen tiår framover hadde et rikt utbygd biblioteksystem.

Bokdropping er en fin ting, folkets egen autonome litteraturformidling og distribusjon. Men hvorfor gjøre det så komplisert; kan man ikke bare rett og slett droppe boka på banen, legekontoret eller andre steder folk flest ferdes?

Men det er kanskje morsommere å lage et websted? Og vi kan jo ikke nekte "kidsa" å ha det litt gøy!

Slutt å mobb Zidane!

Zidane utvist for skalling i VM-finalen. So what! Zidane viser at også de største fotballstorheter har menneskelige sider, og til og med kan la seg provosere av en liten infam spirrevipp ved navn Marco Materazzi som teatralsk kaster seg bakover i gresset for å framprovosere utvisning.

Dessuten var det en stilig skalling; det som i boksingen kalles et rent slag.

Også i litteraturen setter vi pris på fortellinger om sammensatte personer. Blir personene for endimensjonale blir det ofte dårlig litteratur. Det trenger ikke å bli det, men det krever sin mann eller kvinne å skrive om en helstøpt personlighet som aldri tillater seg en eneste skalling verken i reell eller overført betydning.


Apropos boksing, kan jeg anbefale tre gode bøker:
Gorilla av Torbjörn Säfve. (finnes ikke på norsk, blir den for personlig, politisk, emosjonell? )
Mer om denne forfatterens forhold til boksing her
Kampen av Normann Mailer
Benny boksaren av Max Lundgren
er en ungdomsbok som forteller hva boksing egentlig dreier seg om.
Det finnes sikkert flere bøker men jeg kommer ikke på noen akkurat nå.

En bra film:
Million Dollar Baby hvor Clint Eastwood både er regissør, produsent og spiller. Filmen er en oppvurdering av kvinneboksing.

Bøker om fotball har jeg blogget om før.
Bøker om skallebanking kommer når verden får øynene opp for denne fantastiske idretten.