Og så har man vært på barnebokkonferanse igjen

Den litt snedige tittelen på konferansen denne gangen var Undergang – eller overgang? (MED spørsmålstegn.) For alle som har drevet litt med barne- og ungdomslitteratur de siste åra skulle det vel da komme klart fram at det var dystopier det skulle handle om. For det skrives jo knapt om noe annet enn verdens undergang for tida. Og med "overgang" menes det – så vidt jeg har skjønt – overgang fra den tradisjonelle papirboka til det digitale. Men så opplagt  er det ikke, bare vent.

Her en aldri så liten selfie av tre forventningsfulle konferansedeltakere.

For som nasjonalbibliotekaren Aslak Sira Myhre sa i avslutningsdebatten ( som var den morsomste og mest temperamentsfulle i sitt slag i noen barnebokkonferanse noensinne) :

- Konseptet "bok" har aldri stått sterkare i Norge enn i dag. Talet på folk som les bøker er sterkt aukande, og ganske særleg blant unge i alderen ni til 16 år. "Krisen" i bokbransjen er knytt til forretningsmodellen, ikkje til boka, sa mannen som ikkje ser ut som ein nasjonalbibliotekar, men som er det, Aslak Sira Myhre, då den store, nordiske barnebokkonferansen som har gått av stabelen i Stavanger dei siste dagane blei avslutta onsdag ettermiddag.” (Sakset fra en artikkel i Stavanger Aftenblad)

Her et fotografi av de glade debattanter, fra venstre Liv Gulbrandsen som gjorde en utmerket jobb som ordstyrer, "mannen som ikkje ser ut som ein nasjonalbibliotekar, men som er det", Ragnfrid Trohaug og Aslak Borgersrud.

Den første kvelden var viet den analoge billedboka, eller de muligheter papirboka gir som ikke lar seg overføre digitalt, for eksempel til APP. (Akkurat som filmen som kunstart etter hvert presset teateret til å prøve ut nye former – men nå beveger jeg meg på litt tynn is siden jeg ikke har noen kompetanse å skryte av når det gjelder teatervitenskap. Ikke film heller for den delen.) Dessverre glemte jeg å fotografere noen av disse artige billedbøkene, men kan heller anbefale denne artikkelen fra Barnebokkritikk.no

På konferansen var det selvfølgelig også en seanse om billedbokapper. Per Gustavsson, kjent for sine bøker om prinsesser hadde en ustyrtelig morsom presentasjon av en app basert på en av hans billedbøker, hvor han nærmest latterliggjorde hele greia. Andre medvirkende var Kari Stai og sist men ikke minst Kamila Slocinska, som viste en app som IKKE tok utgangspunkt i allerede eksisterende billedbok. Og det er kanskje like greit! 

Nå kan jeg ikke gjennomgå hele det rikholdige programmet fra en konferanse som var av typen ”the best konference ever” men vi tar noen høydepunkter.

Illustratør Øyvind Torseter viser skisser fta boka.

Over et bilde fra seansen om Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris, hvor som kjent boka Brune av Håkon Øvreås ( som dessverre måtte melde frafall) og Øyvind Torseter fikk prisen i fjor. Her ble det  gjort et poeng av hvor dumt det er at ikke alle de nominerte bøkene blir oversatt til alle nordiske språk, og det er det jo bare å tilslutte seg 100% til. Den første prisvinneren, finske Seita Vuorelas roman Karikko er for eksempel ennå ikke oversatt til norsk. Skjerpings forlag!

Bilde av forfattere med bokomslag. Til venstre programlederen. 

Heller ikke det islandske og færøyske bidraget til Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris 2014 finnes på norsk, og da var det jo fint med en presentasjon av henholdsvis Lani Yamamoto ( fra Island) og Bárdur Oskarsson (fra Færøyene). Dessverre var programlederen Oscar K. mer opptatt av å vise fram seg sjæl.

Og da kan vi jo bare nok en gang minne om hvor viktig jobben programlederen gjør for at et forfattermøte skal være vellykket.

Som sikkert alle veit, Svein Nyhus, Lilian Brøgger, Kaia og til slutt Anna Höglund.

Derfor ros til Svein Nyhus som på sitt vanlige underfundige vis ledet innslaget om å illustrere mørke og vanskelige tema for barn, med gigantene Lilian Brøgger og Anna Höglund og unge lovende Kaia Linnea Dahle Nyhus. Han klarte å gjøre et personlig preg på programposten uten å fremheve seg sjæl, dette trass i at han  også selv er en profilert billedbokillustratør.

Nina Aalbu gjorde også en fremragende jobb da hun presenterte Sanne Munk Jensen
som har skrevet den i Danmark kritikerroste boka Du og jeg ved daggry som nettopp er kommet ut på norsk og som jeg tidligere har blogget om.  Munk Jensen sa blant annet at det allvitende utgangspunktet til jegpersonen var befriende og ga henne mange litterære muligheter. Hun la også vekt på forholdet mellom barn og foreldre i boka, og hvordan barn oppfatter sine foreldre i motsetning til hvordan de i virkeligheten er. Hun fortalte at boka var brukt i skoleklasser som utgangspunkt for samtaler. (Skikkelig sprekt de brutale voldsskildringer tatt i betraktning! )

Og ellers?
Herregud liksom, hvor morsomt er det å lese om konferanser man selv ikke har hatt anledning til å delta på, men tror jeg vil si litt om å mixe ungdom og voksne i ett og samme panel. Innslaget Panelsamtale: Undergang? Hva sier alle dystopiene om samfunnet vi lever i, og hva gjør de med unge lesere? ledet av Jon Ewo med dystopiforfatter Terje Torkildsen, forsker Maria Nilsson og en ungdomsskoleelev var ikke vellykket. Uten at ungdomsskoleeleven skal lastes for dette. Når man har ungdom i et panel bør dette i hovedsak bestå av ungdommer og i hvert fall ikke la dem være i mindretall. Mens denne samtalen spriket i alle retninger fikk jeg mer ut av Maria Nilssons (lektor i litteraturvitenskap ved Linnéuniversitetet og forfatter av boka Teen Noir ) presentasjoner av sine teorier om dystopitrenden.

Bilde av Maria Nilsson

Hun kom blant annet inn på det ensidig heteronormative i kjærlighetsfortellingene i denne litteraturen, og om at opprøret er mer individuelt enn kollektivt i den amerikanske dystopien. Som for eksempel Hunger Games.

Og aprops dystopier så er jeg jo litt spent på om Per Nilssons Otopia kommer ut på norsk. Her er et intervju med forfatteren lagt ut på det utmerkede nettstedet NUBB som er drevet av nordiske ungdomsbokbloggere. Med den utrettelige Nina i spissen.

Bilde av Nina og resten av NUBB-gjengen - m. fl. 

Et litt artig innslag var også Rasmus Bregnhøi som innledet konferansens siste dag med en parodi på den nordiske barneboka.

Bilde av Barbro Lindgren og Mats Kempe og noe av produksjonen.

Men rosinen i pølsa – konferansens absolutte høydepunkt – var selvfølgelig ALMA-prisvinneren Barbro Lindgren i samtale med Mats Kempe, (som også gjorde en fin jobb).  Jeg kunne ikke unngå å ergre meg over hvor mange av bøkene hennes som ikke er oversatt til norsk. I Norge er hun nok mest kjent for sine billedbøker i samarbeide med blant annet Eva Eriksson. Jeg ser at trilogien Superhemmelig, Topphemmelig og Bladene brenner – basert på hennes egne dagbøker – er kommet ut på nytt i Sverige med nytt utstyr, blant annet med fotografier. Hadde det vært for mye forlangt at i hvert fall disse også ble gitt ut på nytt her?

Så over til den sosiale (og  kulinariske) delen. Det ser ut som at tida for de store festmiddagene hvor man er prisgitt hvem man er så (u)heldig å sitte sammen med er forbi. Nå er det stående buffeer og tapas som gjelder. I motsetning til den litt pinlige seansen fra en tidligere konferanse i oljebyen som jeg ikke trenger å rippe opp i her var det mulig å kjøpe drikkevarer både på glass og karafler. (VAR det kanskje litt knølent med bare ett gratis glass vin ved ankomst?) Dessuten kunne kanskje koldtbordet ha vært litt mer variert. Og noe søtt hadde vel heller ikke vært av veien. Kred for asjetter med partklype.

Lunsjen hadde en skikkelig original vri i år. Dessverre glemte jeg å fotografere de litt artige posene – som ga assosiasjoner til godteposene på fordums juletrefester – og som inneholdt en liten ( kanskje i minste laget for de storspiste? ) bagett,  men med en desto mer innholdsrik youghurt. Dessuten et rikelig glass eplemost, forsvarlig forseglet for å unngå søl. Og Sølvberget har jo nok sitteplasser å by på i sine nye lokaler i 1. etasje.

Bilde av de stilige kombinerte sitteplassene  OG bokhyllene ved inngangspartiet. Her uvanlig tomt for folk. Som det skulle framgå er alle forskjellige, inspirert av rogalandske trehus - som altså også er innbyrdes ulike.

Pausebevertningen holdt også et noe mer beskjedent nivå enn på fjorårets konferanse i Bergen, men herregudda, man drar da ikke på konferanse for matens skyld.

Nytt av året er at konferansen ikke finner sted på noe konferansehotell, men på lokaler i Sølvberget og på Kinoen like ved. En rask spasertur etter frokost har alle bare godt av, og lokalene var glimrende. Bortsett fra at temperaturen på Kinoen godt kunne ha vært varmere. Kan forresten anbefale både frokosten og baren på Victoria hotell.

Forøvrig var det lurt å starte konferansen første dag om ettermiddagen. Da slapp man å stå opp ”før fanden hadde fått på sine sko”. Men kanskje det kunne ha vært noen flere programposter denne dagen.

Her programrådet som høstet velfortjent applaus: Lillemor Torstensson, Jens Raahauge, Nina aalstad og Birgitte Ek. Og helt til høyre Siri Odfjell Risdal.

Til slutt et bilde av et fornøyd publikum med NLB-ere i front. Og så får vi håpe at det blir konferanse igjen om to år og er vi riktig heldige blir det kanskje i Bergen allerede til neste år. Que sera sera.