Anything Can Happen if you let it, sometimes things are difficult...

Jenta fra Mars av Anna Woltz og Vicky Janssen er nok en bok i den nederlandske ungdomsserien SLASH; ”romaner basert på de virkelige historiene til ekstraordinære unge mennesker”. Denne boka handler om ei jente født i guttekropp, og hennes kamp for sin kvinnelige identitet og for retten til å gjennomgå de nødvendige operasjoner for å bli kvinne. Den er skrevet i samarbeide mellom den nederlandske forfatteren Anna Woltz, som har skrevet flere ungdomsbøker (ingen oversatt til norsk) og Vicky Janssen, i boka kalt Evy. (For at det ikke skal bli total forvirring kaller vi Evy for Vicky heretter!)

Vi møter henne allerede som fireåring, da kalt Evert. Årstallet må være rundt 1990. Hun vil helst gå i jenteklær, og i barnehagen trivdes hun best i dukkekroken. Foreldrene viser ingen forståelse, spesielt faren er svært negativ. Den voksne Vicky dømmer dem ikke, hun skjønner hvorfor de reagerer som de gjør og skildrer dem med mye humor og varme. Litt rørende er også boka dedikert "mamma og pappa".

Problemene begynner for alvor på ungdomsskolen, med mye mobbing og trakassering og også et selvmordsforsøk. Heldigvis finner Vicky et aksepterende miljø utenom skolen, og møter etter hvert også andre transer. Hun må sminke seg i smug for foreldrene, og gjemmer klær og parykker.

Mye av spenningsmomentet i denne boka er altså om eller når foreldrene vil akseptere Vickys legning og la henne vurderes for behandling.

Det er Vicky selv som er fortelleren. Miljø- og personskildringer er levende og troverdige og tonen er frisk, rappkjeftet og direkte, som f. eks. beskrivelsen av det endelige kirurgiske inngrepet; ”vaginaplastikken”. 

”Sarte sjeler bør kanskje helst hoppe over de neste avsnittene”. 

Tøff lesning altså, men med humoristisk snert - og vel så det!

Vicky er en sterk personlighet som er villig til å ta de fighter hun må.

”Hvis jeg hadde stått på startstreken igjen, ville jeg ha gjennomgått hele prosessen igjen. Alle operasjonene og hormonbehandlingene og alt det fæle... Jeg ville ha gjort hva som helst. Men jeg unner ingen å gjennomgå det jeg har opplevd.” s. 155.

Vår heltinne er utstyrt med en god dose selvironi og er ikke redd for å utlevere seg selv. Etter operasjonene strever hun med å finne sin stil. "Blingfaktoren" er stor, puppene kan ikke bli store nok, skjørtene ikke korte nok, overdelene ikke nok utringet etc.

”Som jeg så ut!” utbrøt jeg.
Søsteren min begynte å le. ”Du så ut som et gammelt ludder.”
”At dere lot meg gå rundt sånn...”
”Vel,” sa søsteren min indignert. ”Vi sa ifra mange ganger, men du hørte bare ikke på oss.” s. 119.

Det er ikke hver dag det kommer ut en ungdomsbok om transseksualitet. Jeg kan ikke huske å ha vært borti noen siden Luna av Julie Anne Peters kom ut på Gyldendal i 2006. Dette også en god bok, men atskillig tyngre og tristere.

Bakerst i boka redegjør medforfatteren Anna Woltz litt om forholdene i Nederland. Her burde det norske forlaget kostet på seg noen ord om forholdene for transseksuelle i Norge, og hvilke muligheter og rettigheter de har. For eksempel at Norge bryter menneskerettighetene for transpersoner som ønsker å endre juridisk kjønn UTEN å måtte gjennomgå sterilisering, hormonbehandling og kirurgiske inngrep. ( Det samme ser det forresten ut som er tilfellet i Nederland. ) Og at det ikke er alle transer som har samme behov for ”full pakke” med ”vaginaplastikk” og det hele slik som Vicky. Dessuten er det neppe den nederlandske organisasjonen ”Transvisie-Schorer” NORSKE unge transer først og fremst bør henvende seg til.

Ellers hang jeg meg veldig opp i ordet ”kjønnidentitetsforstyrrelse”, et ord som forekommer med ganske høy hyppighet i boka. Vicky er jo alt annet enn ”kjønnidentitetsforstyrret”, hun som hele sitt liv har vært klinke klar på sin ”kjønnsidentitet”. Med andre ord: ut å google! Det viser seg at både norsk wikipedia og medisinsk leksikon ( under Store Norske leksikon) bruker begrepet ”kjønnidentitetsforstyrrelse”. For sikkerhets skyld sendte jeg også mail til LLH, men de var derimot mindre happy for dette ordet.

De svarte blant annet at ” det dessverre er slik at fenomenet har blitt beskrevet av psykologer og leger som et problem og noe sykelig. Dette har ført til at disse uheldige ordene og begrepene blir brukt i flere settinger.” (Nå aner jo ikke jeg hvilket ord som er blitt brukt i den nederlandske originalteksten, men uansett et problematisk uttrykk som forhåpentlig forsvinner ut av norsk språk en eller annen gang i en ikke alt for fjern framtid.)

Ellers virker det som markedsavdelinga hos forlaget lider av litt ”kjønnidentitetsforstyrrelse”, siden de presterer å bruke både ”han”- og ”hun” pronomenet om hverandre på vaskeseddelen.

Jeg ble jo litt nysgjerrig på hovedpersonen, og måtte google litt igjen, og her fant jeg et sjarmerende Youtube-opptak med et intervju  - på nederlandsk - med Vicky Janssen AV Louisa Janssen i forbindelse med bokutgivelsen.


Lenke til You-tubevideoen

Det er jo ikke så mye jeg forstår av det språket men kan i hvert fall skrive under på at boka er ”humoristisch en emotionele”. (Litt artig kameraføring, det ser nesten ut som at intervjueren Louisa bruker et håndholdt kamera og gjør all filmingen selv.)

Så litt musikk som vanlig. Boka siterer noen Whitney Houston-sanger, så det kunne jo ha vært naturlig å spille noe av henne, men ett sted går grensa selv på denne bloggen. (Sorry både Vicky og Whitney!)


Lenke til You-tubevideoen

Nei, da får vi heller spille Anything can happen fra musicalen om Mary Poppins. (Siden Vickys  litterære helter er

• havfruen Madison,
• Anne Frank ( ”hun vet i hvert fall HVORFOR hun føler seg innestengt”)
• og - Mary Poppins.)

PS: en litt pussig ting er at Vicky i den tidligere omtalte dukkekroken lekte at hun var Pippi Langstrømpe OG av alle Teskjekjerringa. Og det tidlig på 90 – tallet (!). Hvor mange NORSKE barn var opptatt av Prøysens kjente barnebok på den tida? Et søk på Bibsys viser i hvert fall at disse bøkene er oversatt til nederlandsk.